Norsk-Farmasihistorisk-selskap-logo
Norsk Farmasihistorisk Selskap
Styret i Holtung AIS i 1994. Fra venstre, bak: Torvall Westly, Yngve Torud, Ronald Olsen, Svein Roar Hansen. Foran: Jens Holtung, Petter Oppegaard.
Styret i Holtung AIS i 1994. Fra venstre, bak: Torvall Westly, Yngve Torud, Ronald Olsen, Svein Roar Hansen. Foran: Jens Holtung, Petter Oppegaard.
Publisert her:
30/06-2023
Se flere artikler

Engroshandel og statsmonopol

Engroshandel med legemidler har ingen lang historie i Norge. Denne er likevel så skiftende og spennende at den fortjener en egen plass i farmasihistorien. Særlig har engroshandelen alltid vært trukket inn i diskusjoner og planer om statsdrift og statsmonopoler. Det første statsmonopol på engroshandel med legemidler fant sted nesten 100 år før vi hadde utviklet noen nasjonal privat engroshandel i det hele tatt. Et nytt, kortvarig statsdepot ble også organisert under den annen verdenskrig. Etter krigen har vi hatt et statlig engrosmonopol kombinert med privat apotekdrift i en normal fredstids situasjon. Denne ordning er ikke kjent fra noe annet land.

Engroshandel med legemidler i 17. og 18. århundre
Da de første norske apotek ble opprettet i løpet av det 17. århundre, bestilte apotekerne sine varer gjennom tyske eller hollandske handelshus, så sant de ikke kunne sanke dem inn eller dyrke dem selv i sine urtehager. De kilder vi har fra apotekenes første hundreår, viser et forbausende stort utvalg av importerte råvarer i apotek. Blant disse kilder kan nevnes de tidligste privilegiebrev. Frem til den første apoteklov i 1672 var det vanlig å ramse
opp omfanget av apotekerens enehandel i selve brevet. Philip Moths privilegium til Svaneapotheket i Christiania fra 1663 er det mest omfattende, hvor enkeltvarer er listet opp til minste detalj'. Videre finnes en skifteregistrering fra 1685 over apoteker Hans Scharffs bo hvor varene er nøyaktig oppskrevet2, og en visitasjonsinnberetning fra apoteket i Trondheim i 16923. En god pekepinn for hva som var apotekvarer finnes også i de mange reskripter og forordninger som søkte å avgrense apotekerens enerett eller å begrense andre kjøpmenns salg.

Medisinaltaksten av 1645 inneholdt priser på 2082 forskjellige varer➔• Det er nok ikke sannsynlig at ethvert apotek hadde alle de varer som taksten nevner, men omfanget av varesortimentet må ha vært stort.

Hvilke typer av varer fantes i apoteket? Størstedelen var plantedroger, noen av dem innførte, og andre selvdyrket eller innsamlet. En stor del av sortimentet utgjorde også dyredrogene, inkludert humandroger. Dyr, eller deler av dyr eller mennesker hadde en relativt stor plass i 1600- og 1700-tallets legemiddelbruk. En tredje gruppe varer var kjemikalier. Disse omfattet i det vesentlige metaller, metallsalter eller oksyder, < ordarter»

userscrossmenu