Vi har med stor sorg mottatt budskapet om at Mathis Gundersveen gikk bort i juli 2025, i en alder av 97 år. Gundersveen, født i Brumunddal i 1928, var en særpreget og innflytelsesrik skikkelse i norsk farmasi gjennom flere tiår.

Hans liv fikk en tidlig, vanskelig start med farens bortgang like før andre verdenskrig. Som tolvåring ble han visergutt på det lokale apoteket i Brumunddal, hvor møtet med to studenter på flukt fra krigen vekket hans livslange interesse for farmsifaget. Han tok en utradisjonell vei til utdanning, først via privat realskole og deretter Hamar Katedralskole fra 1950. Han var den første i sin familie som tok høyere utdanning.

Etter endt farmasistudium ved Farmasøytisk institutt på Blindern i 1954, begynte Gundersveen sin karriere ved Norges Apotekerforenings forsøkslaboratorium. En betydningsfull del av hans tidlige karriere var hans tjeneste som apoteker i FN-styrkene i Gaza i 1958, hvor han sørget for medisin til åtte nasjonaliteter.

Som generalsekretær i Norges Farmaceutiske Forening (1967-1973) var Gundersveen en markant stemme i den opphetede debatten rundt apotekreformen. Han forsvarte innbitt det eksisterende systemet, som han mente sikret høy kvalitet og kontroll. Han var kritisk til den påfølgende kjedeorganiseringen og den vertikale integrasjonen, som han mente var drevet av naivitet og manglende innsikt.

Han var også en skarp kritiker av avskaffelsen av «behovsparagrafen» og uttrykte i nyere tid bekymring for den svake legemiddelberedskapen i Norge.

Et annet viktig verv var hans presidentskap i ­Norges Apotekerforening fra 1981 til 1987.

Gundersveens karriere ble avsluttet som apoteker i Ski, hvor han sterkt vektla farmasøyters og apotekeres samfunnsoppdrag og engasjement i lokalsamfunnet. Hans internasjonale engasjement var også omfattende. Han var involvert i Nordisk Farmasøytunion som student og hadde en lang og viktig rolle i FIP (International Pharmaceutical Federation), hvor han satt som visepresident i hovedstyret i hele 16 år, fra 1983 til 1999.

Mathis Gundersveen var kjent for sin frittalende og kritiske røst, alltid med et ønske om å fremme faget og kvaliteten i norsk farmasi.

Helt til det siste deltok han digitalt på alle webinarer og møter i regi av Norsk Farmasihistorisk Selskap. Hans engasjement for farmasifaget og hans engasjerende fortellerstemme vil bli dypt savnet.

Vi hadde håpet å få til en oppfølging «Elgjakta» i fjor i Oslo 22. mai 2025. Men dessverre har vi måttet avlyse dette. Vi beklager så mye.

Norsk Farmasøytisk Selskap har opprettet en «Farmasikalender» på sin hjemmeside.
Dette er en felles kalender for det som skjer i bransjen vår. Sjekk den ut!

Her finner du opptakene fra Høstmøtet 2022.

Farmasibygningen er en av Oslos fineste funksjonalistiske bygninger. Bygget ble reist i 1932. Interiørene var spesialtegnet for forskning, undervisning og administrasjon. Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen sørget for gjennomgående design ned til hver minste detalj. Men visste du at 1920-årenes skjenkestopp lå til grunn for prosjektet? Og egentlig skulle bygningen sett helt annerledes ut …

Funkis & formalin er en hyllest til Farmasibygningen på Blindern. Bygget ble reist i 1932. Kristin Rosmo har de siste to årene gått rundt i bygget med kamera og stativ og med et blikk for detaljer og spor og merker etter menneskene som har hatt det som sin arbeidsplass og studiested.

Les hele programmet som PDF her.

Program Farmasihistorisk Høstmøte

Tid: onsdag 9. nov. 2022 kl. 17:00 – 19.00
Sted: Blindern, Farmasøytisk institutt, 3.etasje, auditorium 2.

Farmasibygninge ble reist som det første av Universitetets bygg på Blindern.

Det nyopprettete Universitetets Farmasøytiske institutt kunne dermed åpnes i 1932 i det nybygde og tidsriktige bygget.

Inngangspenger på Blindern: kr. 200,- Kaffe og noe å bite etter møtet.

Deltakelse via Zoom: Gratis.

Enten du vil delta på Farmasøytisk institutt eller følge møtet på Zoom, melder du deg på via denne lenken: https://uio.zoom.us/webinar/register/WN_NzJPd57HSFCyEfcBabMxAQ

• Anne Elise sier: «Hvorfor vil jeg gjerne med i styret? Jeg har alltid vært interessert i historie. Å studere museer, politiske hendelser, bygninger, religiøse steder, monumenter og statuer, billedkunst, litteratur, musikk for å få større innsikt i verden omkring og historien har alltid interessert meg. 
  Jeg var av de første studentene som fikk undervisning i farmasihistorie ved Farmasøytisk institutt, UiO, i 1980 som ble gitt i det helt nye faget samfunnsfarmasi. Det jeg husker hvor fascinerende det var å høre Yngve Torud kunne vise utviklingen i farmasien og apotekenes funksjon ved å studere hvordan innredningen av apotekene endret seg over tid. Og det kan også være interessant med gamle krukker, som å få se krigerkongen Karl den tolvtes reiseapotek som blant annet befinner seg ved farmasimuseet i Heidelberg. Han var jo mye på reisefot!
  Jeg har beholdt interessen for farmasihistorie, ikke minst fordi jeg har hatt anledning til å følge med i en viktig og turbulent tid av farmasihistorien selv.»

Interesse for nær historie er gjerne noe som kommer når man blir eldre og som bare forsterkes når man blir enda eldre. Nå som jeg er på tampen av min farmasøytiske karriere, har jeg begynt å reflektere over alt det som jeg og apotekverden har opplevd i denne tiden. Jeg har inntrykk av at forandringene på apoteksektoren har vært ekstra store akkurat i disse siste 40-50 årene. Jeg ser også at det nåværende apotekvesen ikke har noen intensjoner om å ta vare på noe av dette. Derfor er det viktig at mange farmasøyter ser dette og involverer seg i arbeidet med å sikre verdifulle verdier og historier for ettertiden. Jeg ønsker å være med på dette.

John Billy Nenningsland