Norsk Farmasøytisk Selskap har opprettet en «Farmasikalender» på sin hjemmeside.
Dette er en felles kalender for det som skjer i bransjen vår. Sjekk den ut!

Her finner du opptakene fra Høstmøtet 2022.

Farmasibygningen er en av Oslos fineste funksjonalistiske bygninger. Bygget ble reist i 1932. Interiørene var spesialtegnet for forskning, undervisning og administrasjon. Arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen sørget for gjennomgående design ned til hver minste detalj. Men visste du at 1920-årenes skjenkestopp lå til grunn for prosjektet? Og egentlig skulle bygningen sett helt annerledes ut …

Funkis & formalin er en hyllest til Farmasibygningen på Blindern. Bygget ble reist i 1932. Kristin Rosmo har de siste to årene gått rundt i bygget med kamera og stativ og med et blikk for detaljer og spor og merker etter menneskene som har hatt det som sin arbeidsplass og studiested.

Les hele programmet som PDF her.

Program Farmasihistorisk Høstmøte

Tid: onsdag 9. nov. 2022 kl. 17:00 – 19.00
Sted: Blindern, Farmasøytisk institutt, 3.etasje, auditorium 2.

Farmasibygninge ble reist som det første av Universitetets bygg på Blindern.

Det nyopprettete Universitetets Farmasøytiske institutt kunne dermed åpnes i 1932 i det nybygde og tidsriktige bygget.

Inngangspenger på Blindern: kr. 200,- Kaffe og noe å bite etter møtet.

Deltakelse via Zoom: Gratis.

Enten du vil delta på Farmasøytisk institutt eller følge møtet på Zoom, melder du deg på via denne lenken: https://uio.zoom.us/webinar/register/WN_NzJPd57HSFCyEfcBabMxAQ

• Anne Elise sier: «Hvorfor vil jeg gjerne med i styret? Jeg har alltid vært interessert i historie. Å studere museer, politiske hendelser, bygninger, religiøse steder, monumenter og statuer, billedkunst, litteratur, musikk for å få større innsikt i verden omkring og historien har alltid interessert meg. 
  Jeg var av de første studentene som fikk undervisning i farmasihistorie ved Farmasøytisk institutt, UiO, i 1980 som ble gitt i det helt nye faget samfunnsfarmasi. Det jeg husker hvor fascinerende det var å høre Yngve Torud kunne vise utviklingen i farmasien og apotekenes funksjon ved å studere hvordan innredningen av apotekene endret seg over tid. Og det kan også være interessant med gamle krukker, som å få se krigerkongen Karl den tolvtes reiseapotek som blant annet befinner seg ved farmasimuseet i Heidelberg. Han var jo mye på reisefot!
  Jeg har beholdt interessen for farmasihistorie, ikke minst fordi jeg har hatt anledning til å følge med i en viktig og turbulent tid av farmasihistorien selv.»

Interesse for nær historie er gjerne noe som kommer når man blir eldre og som bare forsterkes når man blir enda eldre. Nå som jeg er på tampen av min farmasøytiske karriere, har jeg begynt å reflektere over alt det som jeg og apotekverden har opplevd i denne tiden. Jeg har inntrykk av at forandringene på apoteksektoren har vært ekstra store akkurat i disse siste 40-50 årene. Jeg ser også at det nåværende apotekvesen ikke har noen intensjoner om å ta vare på noe av dette. Derfor er det viktig at mange farmasøyter ser dette og involverer seg i arbeidet med å sikre verdifulle verdier og historier for ettertiden. Jeg ønsker å være med på dette.

John Billy Nenningsland