Norsk Farmasihistorisk Selskap
På 1800-tallet ble farmasi til dels regnet som et håndverk. Derfor hadde studiet en lang og kronglete vei inn på universitetet.
Anne Vaalund har skrevet om denne lange og kronglete veien:
Farmasøyter var ikke nevnt i Universitetsfundasen fra 1824, og gjennom hele 1800-tallet ble det diskutert hvor mye teoretisk kunnskap man burde kreve av en farmasøyt. Ble de akademiske kravene for strenge, fryktet mange at det ble vanskelig å finne lærlinger til apotekene. I 1836 ble det vedtatt en ny lov om farmasøytisk eksamen. Etter å ha gått i lære og etter praksis i apotek ble det nå vanlig å hospitere ved universitetet i en periode av læretiden.
Universitetets farmasøytiske institutt
I 1923 ble det fastsatt av Stortinget at farmasistudenter skulle ha artium, eller at de måtte ta en opptaksprøve om de ikke hadde artium. I 1931 sto Universitetets farmasøytiske institutt ferdig, som den første instituttbygningen på Blindern. Undervisningen startet 1932. Snart flytter instituttet videre til Livsvitenskapsbygget på Gaustad.