Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 17, 2010.
Av Lisbeth Trelnes
De siste års universitets- og høyskolereformer i Norge og Europa (for mange kjent under samlebegrepet Bologna-prosessen) har endret gradsstrukturen for høyere utdanning til et 3+2-utdanningsløp med en bachelorgrad etter 3 år og en påbygning til mastergrad etter ytterligere 2 år. For flere profesjons- utdanninger, blant annet farmasi, har man beholdt en modell med et femårig integrert studieløp. Nasjonalt råd for profesjonsutdan- ning i farmasi initierte i november 2007 en diskusjon om en bedre utdanningsmodell for farmasiutdanningene. En av begrunnelsene var å unngå unødig ressurstap for reseptarer som ønsker en mastergrad i farmasi. Det ble besluttet å utrede alternative modeller for en fremtidig farmasøytisk utdanning i Norge. (1)
Et utvalg leverte sin rapport til Rådet mot slutten av 2009. Basert på rapporten vedtok Profesjonsrådet i november 2009 å anbefale at det arbeides vider for en 3+2-modell, men Rådet ble ikke enig om minimumskravene for innholdet i bachelorstudiet. Profesjons- rådet ønsket nå en dialog med bl.a. Helse- direktoratet, Helse- og omsorgsdepartemen- tet og Kunnskapsdepartementet om saken.
Høsten 2007 startet også Høgskolen i Oslo masterstudier i biomedisin for bioingeniører og reseptarer. Dette er et toårig utdanningsløp som gir arbeidsmulighet innen labora- torievirksomhet, undervisning, forskning og fagutvikling innen farmasøytisk industri.
Fra høsten 2009 tilbyr Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo en erfaringsbasert master i Klinisk farmasi der både bachelor og master i farmasi deltar. Denne mastergraden tas på deltid over 2 ½ år. Både cand.pharmer og reseptarer var representert på det første kullet.
Siden 2007 har flere reseptarer reist til Syddansk Universitet (SDU) i Odense, Danmark, for å ta en toårig videreutdanning i klinisk farmasi. Reseptarene fra Norge har en god basis for dette studiet, hevder SDU. Etter fullendt utdanning får de tittelen cand.scient.pharm. som per våren 2009 ikke er sidestilt med master i farmasi. Om de får autorisasjon som provisorfarmasøyt i Norge er ennå uvisst. (2)
Som en kuriositet kan det nevnes at reseptar- ene i begynnelsen fikk lov til å delta på ek- samenskursene hos VETT, men de fikk ikke avlegge eksamen! De reseptarene som ønsket å avlegge eksamen, måtte søke spesielt om dette til fagansvarlige via VETT (Avdeling for Videre- og etterutdanning, UiO) og argu- mentere for hvorfor de skulle få avlegge ek- samen. Da ble det opp til hver fagansvarlig å vurdere om dette var nok for at reseptaren skulle få avlegge eksamen.