Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 17, 2010.
Av Nina Eitrem Haavie
Bakgrunnen for å få en ny kategori farmasøyter i Norge var mangel på farmasøyter i apotek. I Lov om reseptarutdanning av 8. april 1960 sier § 1: «Til utdanning av reseptarer for apotek skal det organiseres undervisning som fører frem til reseptareksamen.» I mange år var rektor Oddbjørn Solli på reseptarutdanningen opptatt av å følge føringene gitt i loven. Det var primært apotek reseptarutdanningen hadde som målgruppe.
De fleste reseptarer har også valgt apoteket som sin arbeidsplass. For mange ble apoteket arbeidsstedet, for andre ble apoteket springbrettet for videre karriere og for andre arbeidsoppgaver.
Ser en på markedsføringen av studiet har arbeidsmarkedet endret seg over tid:
I 1980 omtales arbeidsmarkedet som:
«Det er for tiden mangel på farmasøytisk arbeidskraft i apotekene og en kan regne med ansettelse umiddelbart etter avlagt eksamen. Det er også gode muligheter for deltidsarbeid. Ved ansettelse i den farmasøytiske industrien kreves det ofte noen års praksis fra apotek. Her er det mer begrensede muligheter for deltidsarbeid.»
I 1990 er arbeidsmarkedet for reseptarer strammere.
«Det er for tiden (våren 1990) en viss mangel på farmasøytisk arbeidskraft i apotekene.Visse steder i landet kan en imidlertid ikke regne med å få ansettelse umiddelbart etter avsluttet eksamen. Det er vanligvis gode muligheter for deltidsarbeid. For ansettelse i den farmasøytiske industrien kreves det ofte noen års praksis fra apotek. Her er det mer begrensede muligheter for deltidsarbeid. Reseptarer i farmasøytisk industrieller grossistvirksomhet arbeider vanligvis med kunde- og informasjonsservice. Det finnes også muligheter for arbeid inne laboratorie- og produksjonsområdet.» (1)
I 2009 omtales jobbmulighetene slik:
«De fleste reseptarer arbeider i apotek eller sykehusapotek og i forsknings- og kontrollaboratorier. Andre er ansatt i farmasøytiske firmaer, legemiddelindustrien, grossistfirmaer eller offentlige institusjoner som blant annet på videregående skoler eller høyskoler.» (2)
Arbeidsmarkedet har i dag et større mangfold å tilby reseptarene. Reseptarene finnes i dag i så å si alle deler av farmasietaten, som på Legemiddelverket, i fagforeningene, legemiddelindustrien, Institutt for energiteknikk og grossistfirmaer. De ulike apotekkjedene har gitt reseptarer ulike arbeidsoppgaver. Mange reseptarer arbeider i dag i sykehusapotek.Ved de ulike utdanningsinstitusjonene finner vi også reseptarer. Enkelte reseptarer har valgt utradisjonelle arbeidssteder som Røde Kors og NAV. Én av grunnene til utviklingen av dette mangfoldet kan være endringer i arbeidsmarkedet, en annen at reseptarutdanningen gir et godt grunnlag for arbeid andre steder enn i apotek. Men forklaringen kan også være så enkel som at noen reseptarer har banet veien og vært pionerer ved å vise at de kan gjøre en god jobb – også utenom apoteket.