Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 21, 2014.
Av Yngve Torud*
* Yngve Torud er født 1940 og tok sin apotekereksamen 1965. Etter apotektjeneste ble han teknisk direktør i Norges Apotekerforening fra 1968. Utnevnt til professor i farmasi 1983, og apoteker ved Svaneapotheket i Oslo 1989 til 2001. President i det Internasjonale selskap for farmasihistorie 1989 til 1999. Innvalgt medlem av det Internasjonale Akademi for Farmasihistorie i 1993.
Svaneapotheket i Oslo var byens eldste og Norges nest eldste apotek. Det var også byens eldste igangværende bedrift. Det har stått for alle som praktapoteket og en pryd for byen. Jeg var den siste personlige apoteker og eier av apoteket inntil jeg solgte det til Apokjeden i 2001.
Hvor Svaneapotheket lå som nyopprettet i 1628 vites ikke, men trolig lå det i Ladegården i Gamlebyen. Etter skiftende steder fant det sin plass i Tollbugaten, hvor det holdt til i over 200 år.
Da apoteker Wilhelm Eckell overtok apoteket i 1872, var ikke hjørnet av Tollbugaten og Dronningens gate lenger byens beste forretningsstrøk. Eckell bygde derfor i 1896 en ny og flott gård ved byens nye hovedgate, Karl Johans gate. Gården var svært påkostet, med etasjeskiller i betong hvilende på solide støpte pilastre, slik at hele gården er bygget på et betongskjelett. I stedet for å legge skranken på tvers ut mot Karl Johans gate, ble en lang skranke snudd 90 grader, med en utgangsdør i hver ende, mot Karl Johan og mot Stortorget. Ved denne konstruksjon ble det mulig å plasere store speilglassvinduer på tre sider av officinet. Dette var svært uvanlig på denne tiden.
Like mange særtrekk kunne man se inne i apoteket. Bare de beste materialer ble valgt, cubamahogni, amerikansk lønn, hollandske gulvfliser, og norsk marmor i søylene. Over det hele lå et praktfullt glasstak med dekorasjoner av Wihelm von Krogh. Stilen i interiøret hører overveiende til historismen, man kjenner igjen mange av de klassiske forbilder.
Likevel er det nyere trekk i innredningen. De tunge, klassiske interiører fra sent 1800-tall ble oftest utført i mørk eik. Denne stil er delvis forlatt i Svaneapotheket. Her er innredningen utført i avgrensete felter, vekslende mellom mørk mahogny og lys lønn. Det samme sees i taket, som består av kvadratiske og rektangulære bildeflater. Dette er karakteristisk for den tidlige jugendstil, og Svaneapotheket må sees som en overgangsform mellom historisme og jugend.
Svaneapotheket har vært fredet i mange år. Men det er bare innredningen i officinet som ble fredet, apotekdrift kan man ikke frede. Jeg skjønte i mine siste år som apoteker at Svanens dager snart var forbi, og særlig etter at det ble klart at hele apotekordningen ville bli radikalt omorganisert. Nå er jo dette for lengst skjedd.
Var dette trist? Er jeg lei meg? Nei, fordi jeg tidlig forutså apotekets endeligt. Mitt håp var at man kunne finne en måte til å bruke det elegante officin uten å ødelegge hovedtrekkene. Da jeg første gang kom inn i det nye enotek, ble jeg gledelig overrasket over hvor mye jeg kjente igjen. Først så jeg den nydelige og uendrete fondvegg bak skranken, bare innholdet i hyllene var et annet. Deretter så jeg på skranken, den var tatt i bruk som bardisk. Her er det laget en enkel oppbygning, sannsynligvis nødvendig for bruken. Oppbygningen er laget i et helt avvikende og nøytralt materiale, slik at det er den gamle og vakre apotekskranke som fanger øyet. Da jeg gikk lenger inn i lokalet, så jeg at en del gamle skuffer var fjernet sammen med den tidligere reseptur. Dette er ikke til stor skade, fordi mye av dette stammer fra en liten ombygning rundt 1960. Jeg kom til mitt gamle kontor, og ble nesten rørt. Mitt gamle skrivebord var borte, og min gamle sofa. I stedet er det satt inn et bord og noen gode stoler, slik at hele rommet var omskapt til et hyggelig lite separatrom.
Utenfor apoteket, i Karl Johans gate, har restauranten tatt i bruk plassen til uteservering. Denne plassen utenfor hadde jeg også rettighet til, men jeg kunne ikke bruke den, for jeg kunne ikke drive utendørs apotek.
Til slutt, omgjøringen av apoteket har i store trekk tatt vare på interiørets karakter, dette står for meg som det riktige. En liten kompliment til navnet Enoteca Svanen, enoteca – apoteca, jeg skjønner forbindelsen.
