Dokumentering av vår fortid

Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 22, 2015.

Som kjent har vi et stort farmasihistorisk museum på Bygdøy. Det disponerer hele «Generalitetsgården» i Norsk Folkemuseums gamleby – et stort, flott hus fra 1700-tallet som er flyttet fra kvadraturen i Oslo.

Farmasimuseet har en stor samling av gjenstander fra farmasihistorien. Hittil er mer enn 7 000 gjenstander registrert i datasystemet Primus.

Vi er mange grupper som arbeider som ubetalte frivillige med forskjellige arbeidsoppgaver. Blant annet er vi ni pensjonerte apotekere og farmasøyter som jobber med registrering av gjenstander.

Etter at gjenstandene er registrert, blir de fotografert av profesjonelle fotografer på folkemuseet og lagt inn i www.digitaltmuseum.no hvor alle kan gå inn og se på gjenstandene.

DigitaltMuseum er en felles, nasjonal database over samlinger i norske kunst- og kulturhistoriske museer. Databasen utvikles og drives av KulturIT ANS som eies av Maihaugen og Norsk Folkemuseum og utviklingen er finansiert med støtte fra Norsk Kulturråd.Tjenesten DigitaltMuseum er også etablert for svenske museer. Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted.

1.september 2012 kunne man i DigitaltMuseum søke i ca. 1 million objekter fra ca. 90 museer. Materialet omfatter fotografier, gjenstander, kunstverk, designobjekter, arkitekttegninger, modeller og bygninger. På lengre sikt vil det også bli tilgang til samlinger av film, video og lydopptak.

Gjenstander i Norsk Farmasihistorisk Museum er også avbildet med en kort beskrivelse i DigitaltMuseum.

Kulturrådet har samarbeidet med Wikimedia Norge for å øke bidraget i Wikipedia fra offentlige museer og arkiver.

Wikipedia er blitt vår tids mest brukte kilde til allmennkunnskap, og er et av landets mest besøkte nettsteder. De fleste bruker det imidlertid bare til å hente kunnskap.

Men Wikipedia baserer seg på at folk flest også bidrar med informasjon. Kulturrådet mener at offentlig finansierte kunnskapssentre, som museer og arkiver samt fagfolkene som jobber der, bør betrakte Wikipedia som en naturlig plattform for formidling av kunnskap. Disse institusjonene har som mål å være relevante samfunnsaktører, og da må de være til stede der folk flest er. Mye gammel kunnskap er lite tilgjengelig for de unge, fordi de ikke finner det på nettet. Det gjelder også i vårt fag. Men gjenstander i DigitaltMuseum har en automatisk generert lenke til Wikipedia basert på emneord i teksten. Men mange farmasøytisk emneord mangler i Wikipedia, eller har andre betydninger enn i vår fagterminologi.

Wikipedia er et dugnadsarbeid. Alle kan gå inn og supplere, eventuelt rette på det som står der.

Det vi gjerne skulle ha gjort, er å ha bedre beskrivelser av det gamle apotekarbeidet og spesielt å definere de faguttrykkene vi bruker ved registrering av apotekenes produksjonsutstyr.Vi er vel siste generasjon som kjenner til og har brukt dette utstyret! Det gjelder f.eks. perkolator (bare beskrevet i forbindelse med trakting av kaffe), tenakel, sikt, mensur, stålskål, vannbad, tubefyller, emulsjonspumpe, tablettmaskin, pillebrett m.m. Det krever litt å legge inn artikler og bilder i Wikipedia. Vi kan eventuelt dele på jobben slik at noen samler materiale og skriver og andre – som er glad i datasystemer og redigering, lærer seg å sette stoffet inn i Wikipedia. Det kan vi få hjelp til.

En annen mulighet er å legge stoffet inn i fagwikien beskrevet av Nina og Bjarne Thune nedenfor. Artikler som er relevante for gjenstander i DigitaltMuseum kan så eventuelt kopieres eller skrives inn i Wikipedia.

Farmasihistorie.com

Farmasihistorie.com ble opprettet for å samle stoff interessant for faget.

Etter en tid som bruker og administrator på Wikipedia, fant vi ut at det var nødvendig med en fagwiki da en del terminologi brukes forskjellig i ulike fagmiljø. Det kan også være ønskelig å skrive ned kunnskap som den enkelte farmasøyt har, hvor det ikke finnes skrevne kilder. Dette er kunnskap som ikke kan skrives på Wikipedia da en der krever kilder det kan refereres til.

Vi opprettet derfor fagwikien: http://farmasihistorie.com/w/ index.php?title=Hovedside

Det er noen forskjeller mellom en encyklopedi og en fagwiki:

1. En encyklopedi skal være et allment oppslagsverk der all informasjon skal være universell. Det gjør at en måte å skrive om et emne på som passer innen et fagfelt kan virke snever. Men for fagområder kan encyklopedien være for omfattende og lite fagspesifikk. Fagwikien kan fokusere på det som er viktig innen det bestemte faget ut fra fagmiljø og fagperspektiv.
2. En encyklopedi er som oftest en tertiærkilde og vil aldri støtte seg på primærkilder. En fagwiki bør helst bruke: primærkilder og sekundærkilder og kan tilføre tolkinger og analyser slik at innholdet kan sammenlignes med en oppgave skrevet ved en læreinstans.
3. Original forskning kan publiseres om den bygger på gode kilder og er av en slik art at dette ville kunne publiseres på andre måter innen fagfeltet. Det er også en forutsetning at bidragene på en slik artikkel er skrevet av en bruker som kan identifiseres, gjerne ut fra en brukerside som er knyttet til brukernavnet. Brukerens bidrag viser i artikkelens historikk.
4. De som har den faglige kontrollen med fagwikien kan fjerne artikler om de mener at de ikke holder faglige mål eller går på tvers med fagwikiens intensjoner.
5. I en fagwiki brukes interne lenker, hyperlenker, for å utdype det faglige innholdet. Det blir lenket til relevante begrep som faller innenfor fagets rammer. En encyklopedi har større bruk av internlenker da den dekker flere fagområder.

Fagwikien har rundt 375 små og større artikler. Da vi har full kontroll med hvem som skriver, er artikler ikke utsatt for uønskede redigeringer av andre slik en kan oppleve på Wikipedia. Den har også blitt brukt i forbindelse med registreringsarbeid som utføres ved Bergen Bymuseum: http://farmasihistorie.com/w/ index.php?title=Farmasihistorie: Underprosjekt/Apotekhistorie

Fagwikien bruker samme programvare som Wikipedia og undertegnede var med på satsingen fra kulturrådet og har holdt kurs. Det er mulig å holde slike kurs for de som eventuelt er interessert.

Det har vært diskutert et samarbeid med Norsk Lokalhistorisk institutt http://lokalhistoriewiki.no/index.php/lokal historiewiki.no:Hovedside

Dette vil det bli arbeidet mer med til høsten.