Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 23, 2016.
Av Gunvor Solheim*
*Apotekereksamen 1962. Provisor og timelærer 1963–75. Sykehusfarmasøyt i Tromsø 1976–84. Apoteker ved apoteket Nordstjernen i Tromsø 1984–91 og sykehusapoteker i Tromsø 1991–2001.
Tycho Brahe, Tyge Ottesen Brahe (1546–1601) er mest kjent som astronom, men han var et ekte renessansemenneske med mange interesser. Han skrev lange dikt på latin, han hadde studert filosofi, retorikk og jus og han praktiserte alkymi, farmasi og medisin.
Forenklet kan vi si at alkymistene hadde to mål: Å fremskaffe gull (noe Tycho Brahe advarte mot å forsøke) og å finne kvintessensen – i en livseliksir som kunne kurere alle sykdommer og forlenge livet. Troen på at det skulle finnes et livgivende stoff i slike preparater holdt seg veldig lenge i folkemedisinen. I 1960, hadde vi fremdeles preparater med hans navn på norske apotek: Tycho Brahes dråper eller Nøklen for livet (1).
I denne artikkelen vil jeg belyse Tycho Brahes liv og aktivitet som bakgrunn for hans arbeide med å fremstille legemidler. Dessuten redegjøres for det vi vet om hvilke urter han lot dyrke og farmasøytiske preparater som tilskrives ham.
Tycho Brahe ble født som eldste sønn på Knutstorp slott utenfor Landskrona i det danske Skåne. Foreldrene var høyadelige og familien ønsket at han skulle bli opplært i det militære. Men han hadde andre interesser og da han var 12 år, begynte han å studere filosofi og retorikk ved universitetet i København. Som skikken var, reiste han videre til Tyskland tre år senere i følge med en litt eldre student og påpasser, Anders Sørensen Vedel, som senere ble en av Danmarks mest kjente humanister. De var i Leipzig i tre år hvor han skulle studere jus. Senere studerte han i Wittenberg, Basel og Rostock og hadde da fått interesse for astronomi, astrologi og alkymi (2). I Rostock bodde han hos Levinus Battus, professor i medisin og tilhenger av Paracelsus.
I Rostock 1566 kom han i krangel med adelsmannen, Manderup Parsberg, angivelig om hvem som var best i matematikk. Disputten skulle avgjøres med en duell med sverd, og som resultat mistet han en bit av nesen. Resten av livet gikk han derfor med en kunstig nese av lær eller metall (3).
I 1569–70 bodde han i Augsburg og fikk bygget Europas største kvadrant (543 cm). Kanskje skaffet han seg også farmakopeen som var trykket i Augsburg 1564?
Da faren ble alvorlig syk i 1570, flyttet han tilbake til Danmark. Etter farens død, arvet han Knutstorp sammen med sin bror og i tillegg ca. 100 gårder. Han flyttet til onkelen Steen Clausen Bille, som bestyrte det tidligere Herrevad kloster. Dette var jo noen tiår etter reformasjonen, men det hadde bodd munker der til 1566, og det var kanskje fremdeles rester av en urtehage? Sammen med onkelen fikk han innredet et laboratorium for alkymi. Senere innredet han laboratorier alle steder han virket: I København, på Hven, i Wundsbæk,Wittenberg og Prag (4).
Tycho Brahe ble berømt da han tilfeldigvis oppdaget og beskrev en supernova i 1572. Det har vært bare to av dem i vår galakse på 1000 år. Den andre ble oppdaget av Tycho Brahes senere assistent Johannes Kepler i 1604.
Tycho bodde med sin kone Kirsten Jørgensdatter, og forholdet varte livet ut. Men hun var ikke adelig, og ble ikke godkjent av familien. De fikk etter hvert åtte barn, men de var ikke arveberettiget hverken til eiendommer eller titler i Danmark.
I 1574 holdt han etter anmodning fra kong Frederik II (1534–1588) forelesninger ved universitetet i København i astronomi og astrologi. Det var et viktig fag den gang, han måtte også lage horoskop for den kongelige familie, være meteorolog og skrive almanakk. Fra 1576 fikk han store pengegaver og øya Hven (eller Ven nå som det ligger under Sverige) og mange gårder i Nordfjord som len. På Hven bygget han et fantastisk slott i hollandsk renessansestil, Uraniborg, med plass til astronomiske instrumenter, urtehage og laboratorium (5). Senere bygget han eget observatorium som han kalte Stjerneborg, samt papirmølle og trykkeri.
Med renessansen ble det skapt en ny hagekultur med idealer fra antikken. Det startet i Firenze og utviklet seg til store og imponerende anlegg. De ble fristeder for adel og europeisk overklasse der de kunne trekke seg tilbake for arbeid og diskusjon med intellektuelle og kunstnere i behagelig avstand fra byenes larm og sommervarme. Etter hvert som de humanistiske ideene spredte seg på 1500-tallet, ble villaen i tillegg et sted der eieren kunne vise sin interesse for antikken gjennom arkitektur og skulpturutsmykking. Tycho Brahe gjorde nettopp dette. Og så må vi tro at urtehagen også inneholdt medisinske planter han brukte i fremstillingen av legemidler.
Stedet ble drevet som et akademi med forskning og undervisning i astronomi, matematikk, kjemi, farmasi og medisin. Det var store værelser for kongelige og vitenskapsmenn på besøk og åtte mindre rom i toppetasjen for studenter.
Halve kjelleren var lager – de var kjent for god mat og drikke. Den andre halvparten var kjemisk laboratorium med et stort bord i midten og 16 ovner. Det var overlys til laboratoriet.
I første etasje var det fire store boligrom med senger. På den tiden var det ikke vanlig å skille soverom og oppholdsrom. Så var det bibliotek i sydenden og kjøkken i nordenden – med innlagt vann.
I andre etasje lå «den grønne sal» med en praktfull utsikt mot København og Kronborg. Her ble de store fester holdt og her oppe lå kongens og dronningens værelser. Rundt omkring på slottet var det utsmykninger og inskripsjoner på latin som »Non fasces nec opus, sola artis sceptra perennant» – Hverken makt eller rikdom, bare kunstens og vitenskapens velde består (6).
Uraniborg ble revet etter Tycho Brahes død, men museet på Hven har en videofilm med en virtuell omvisning på slottet!
Kong Frederik døde i 1588. Christian IV (1577–1648) var ikke myndig, men da han kom til makten, hørte han på klager fra kirken. Tycho Brahe gikk svært sjelden i kirken og hadde dessuten forbudt presten på Hven å praktisere djevleutdrivelse i forbindelse med dåpsritualet. Så kom det klager fra Roskilde at vedlikeholdet der ikke var bra nok, Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndene på Hven og legene likte dårlig at han utleverte medisiner uten å ta betaling. Han måtte til slutt flytte, med kone og åtte barn først til København, men i 1597 forlot han Danmark for godt. Han oppholdt seg først i Rostock og senere hos sin gode venn grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg.
I 1599 ble Tycho Brahe keiserlig astronom for Rudolf II (1552–1612) i Prag. Hoffet til den tysk-romerske keiser var et sentrum for vitenskap på slutten av 1500-tallet.Tycho Brahe ble godt mottatt, han ansatte flere assistenter, mest kjent ble Johannes Kepler. I Prag ble Kirsten Jørgensdatter anerkjent, de giftet seg i kirken, barna ble arveberettiget og etter hvert giftet inn i gode familier. Tycho Brahe arbeidet ved keiserens hoff til sin død i 1601 og ligger begravet nær alteret i Tynkirken i Praha.
15. november 2010 ble Tycho Brahes grav åpnet for undersøkelser for annen gang. Forskere ønsket å finne ut mer om hans helsetilstand og om mulig dødsårsak. Analyseresultatene avkrefter myten om at han døde av kvikksølvforgiftning. Det ble funnet rester av kvikksølv, bly, gull og sølv i skjegghåret hans, men ikke nok til å være dødsårsak. Man tror nå mest på den opprinnelige teori: Han døde av uremi grunnet prostatabesvær etter et langvarig gilde (3).
Tycho Brahe studerte jus i Tyskland, men han fulgte også forelesninger i astronomi og medisin. Han ble en beundrer av Paracelsus (1493–1541) og det han kalte spagyrisk kjemi: Urtenes helbredende virkning, signaturlæren og bruken av metaller med himmelske krefter.
Paracelsus (som egentlig het Theophrastus Philipus Aureolus Bombastus von Hohenheim) var legesønn og begynte å studere medisin, men tok ikke eksamen. Han regnet seg som likemann til den romerske lege Aulus Cornelius Celsus (ca. 25 f.Kr. – 50 e.Kr.) som skrev et stort medisinsk verk. Paracelsus er kjent for å bryte med de medisinske tradisjonene til de greske legene i Romerriket som Galenos og Dioscorides som hadde dominert skolemedisinen i 1500 år. Paracelsus er også kjent for sin tese om at det er dosen som avgjør om et stoff er legemiddel eller gift.
Paracelsus var naturfilosof og virket som omreisende lege. Religionen sto sterkt og hans teorier satte det himmelske i forbindelse med det jordiske. Han mente at alle sykdommer kunne føres tilbake til fem årsaker: Stjernenes innflytelse (ens astrale), virkning av gift (ens veneni), klima og den ytre naturs påvirkning (ens naturale), den psykiske innflytelse (ens spirituale) og Guds makt (ens Dei) (7). Tychos gode venn og livlege hos kong Frederik II, Petrus Severinus utga i 1571 boken Idea medicinae philosophicae som raskt fikk internasjonalt ry og bidro mye til å spre Paracelsus lære. For å helbrede sykdom, krevdes et «åndelig» emne, kvintessens – en slags astral essens av den guddommelige livskraft som gjennomstrømmer universet. Fremstilling av legemidler gikk ut på å lage uttrekk og destillere etter kompliserte metoder for å ekstrahere den helbredende og livgivende kvintessensen (8). Tycho Brahe brukte planter, både importerte og dyrket i egen hage, samt salter og metaller som kvikksølv og edle stener.
Alkymistene mente at solen, månen og de fem planetene Jupiter,Venus, Saturn, Mars og Merkur tilsvarte de syv metallene gull, sølv, tinn, kopper, bly, jern og kvikksølv som igjen særlig virket på blod, hjerne, lever, nyrer, milt, galleblære og lunger.
Bruken av edle stener kom fra arabisk medisin og analogi-tenkning. Man trodde at stoffer med stor motstandskraft mot mekanisk og kjemisk påvirkning kunne overføre disse egenskaper på personer som inntok dem (9).
I motsetning til sin astronomiske forskning som han flittig publiserte, holdt Tycho Brahe resultatene av sine kjemiske eksperimenter og reseptene hemmelige. Han skriver at han med meget arbeid og ikke ringe bekostning har gjort en stor mengde erfaringer så vel med hensyn til metaller og mineraler som til edelstener og planter og dertil hørende stoffer. Det vil han gjerne drøfte med lærde folk som kjenner noe til saken og som vil holde det hemmelig (10).
I de 15 bind av hans skrifter samlet av den danske astronomen Dreyer, har jeg funnet bare ca. 10 sider som beskriver legemidler (11). Det er tre medikamenter som også er gjengitt i Thomas Bartolins Cista medica side 89–95 (12):
*Apotekereksamen 1951, dr.rer.nat. Würzburg 1959. Vit.ass., amanuensis/førsteamanuensis Universitetets farmasøytiske institutt 1952–1973, dir. Norges Medisinalindustris Felleskontor 1974–1984, rådgiver Statens legemiddelkontroll 1985–1998. Redaktør for Cygnus 1999–2009.
Det lille vi ellers vet om hans legemidler, er fra brev og en reseptsamling som hans søster Sophie Brahe ga til kong Kristian IV etter Tycho Brahes død. De befinner seg på det kongelige bibliotek i København.
I 1599 skrev Tycho Brahe et brev til keiser Rudolf med oppskrift på en eliksir mot pest. Tychos eldste datter døde 3 år gammel av pest i 1576. Det var fremdeles pestepidemier med ca. 15 års mellomrom på den tiden.
Tycho ba keiseren holde resepten hemmelig, men i den første offisielle danske formelsamlingen Dispensatorium Hafniense 1658, står en detaljert oppskrift (13).
Det vil ta omtrent tre uker å lage denne elixiren. Så skriver Tycho Brahe at han regner den som mer verdifull enn gull, og hvis keiseren vil forbedre den ytterligere, kan den forsterkes med en scrupel (ca. 1,2 ml) tinktur av koraller, safir, granater, oppløste perler eller gull fritt for korrosivt stoff. Eliksiren skulle kunne kurere alle sykdommer som kan kureres ved utsvetting og som er overført fra en annen kropp.
Denne type eliksir ble svært populær. Sophie Brahe skrev en på dansk til kong Kristian IV og skriver at den «næst Guds Hielp wdriffuer og er kraftig mod den Sygdom Pest og alle morbus Epidemicos» (14).
Tycho Brahes oppskrifter ble ikke tatt opp i farmakopeene. Derimot kom det oppskrifter med hans navn inn i private legebøker, folkemedisinen og i apotekenes oppskriftsbøker, også i formelsamlingene til Danmarks og Norges Apotekerforening helt til 1950-årene. Men oppskriftene var da blitt svært forenklet. De inneholdt mange av de samme drogene, men var enkle uttrekk.
Tycho Brahes Extract. Poul Hauberg fant en oppskrift i en legebok i de Thottske samlinger hvor mesteparten er skrevet i 1678. De åtte urtene skulle trekkes ut i fransk brennevin og hensettes et varmt sted inntil brennevinet ble farget ganske rødt. Det siles og så tar man fastende hver dag 6–8 dråper i en skje brennevin – «så er man den dag og 24 timer fri for gift og usunn luft. Men er det pest eller giftig feber, da skal man straks ta en skjefull ekstrakt i brennevinet og svette ut, så nest Guds hjelp blir man kvitt svakheten» (3, 12).
Fru Cicignons tinktur. En oppskrift fra Bergen 1741 ligner, men er litt utvidet både med antall innholdstoffer og indikasjoner (15).
Species Tycho Brahe var en urteblanding, beregnet til å trekkes ut som te. I Poul Haubergs «Folkenavne på Lægemidler» (16), har den mange navn. Her er noen: Brama urter, Dr. Matthæus husraad, Dokmessias, Husrod (Fyn), Ni slags rod, Ni slags urter, Pastor Nosters Pak, Speciebitter, Species amaricantes, Species frumenti amar, Species præcervativae, Species theriacalis og Tør theriak.
Hjærnes testament. Urban Hjärne (1641– 1724) var hovedmedikus ved det svenske hoff og holdt sine resepter hemmelige, men han hadde ca. 25 barn og testamenterte reseptene til dem. Sønnene Christian Henrik og Ulric Leonhard hadde studert medisin, dog uten å ta eksamen og markedsførte et av preparatene med hell. Det ble tatt opp i flere tyske farmakopeer i slutten av 1700-tallet som Elixir pro longam vitam. Paul Claas Menadie i Altona kjøpte oppskriften og fikk i 1796 av keiser Franz I i Wien enerett på fremstilling av Wunder-Kron-essens som i følge reklamen på slutten av 1800-tallet skulle hjelpe mot 40 forskjellige sykdommer når det ble inntatt 40–50 dråper tre ganger pr. uke (17). Den svenske oppskriften fra 1918 inneholder de samme drogene som Tycho Brahes ekstrakt fra 1678, men i oppskriften fra Norges Apotekerforening 1952 er safran og theriac byttet ut med billigere droger. Og effekten var neppe den samme etter som den ikke lenger inneholdt aloe. Den svettedrivende lerkesoppen (Agaricus albus) og bitterdrogen søterot (gentiana) er med.
I følge Poul Haubergs bok, ekspederes som regel Species Tycho Brahe både for Species Hjærnei, Species praeservativae og Species theriacalis (18). Alle disse inneholdt en stor dose aloe som virker avførende.
Species og tinctura antidoti. Anders Bærheim Svendsen fant i sin praktikanttid en håndskrevet oppskriftsbok påbegynt i 1812 med ca. 200 oppskrifter og resepter. To av dem inneholder samme droger som Tycho Brahes Extract ca. 1680, men Species antidoti inneholder i tillegg angelikarot (19).
Tycho Brahes dråper, Nøklen for livet (1) består av 200 g extractum rusticum trukket ut i 1000 ml spiritus dilutus ved maserasjon. Det ble fremdeles laget på norske apotek i 1950-årene.
Tinctura Aloes Zedoaria comp. På 1900- tallet var det, iallfall på Frogner i Oslo, et svært populært reseptpliktig avføringsmiddel med lignende sammensetning. I 1971 og 1972 ble det produsert henholdsvis 70 kg og 86 kg på Frogner apotek (20).
3. juli 1992 ble den delvis restaurerte urtehagen på Hven åpnet. Det var utført et stort forarbeid for å finne ut hvilke planter som kan ha vokst der på Tycho Brahes tid. Man hadde gått gjennom Tycho Brahes brev og etterlatte skrifter, lett etter reliktplanter på Hven, studert plantelister fra samtidige slottshager i Danmark og datidens legebøker. Målet er å ta inn alle hageplanter som ble introdusert i Danmark før 1597, det året Tycho Brahe forlot Hven. Det er Alnarp og Landskrona naturforvaltning som tar hånd om hagen, og nå er ca. halvparten rekonstruert. Her lister jeg bare opp hvilke legeplanter Tycho Brahe brukte som kunne dyrkes i Danmark på den tiden:
Acorus calamus (kalmus), Angelica archangelica (kvann), Artemisia absinthum (malurt), Cnicus benedictus (karbenedikt, Guds Nådes tistel), Crocus sativus (safran), Gentianaa lutea el. purpurea (søterot), Inulae helenium (lægealant), Juniperus communis (einer), Poterium sanguisorba (blodtopp), Prunella grandiflora (pryd-blåkoll), Rheum officinale (lægerabarbra), Valeriana phu (Vendelrot, hagebaldrian også kalt theriac-urt (21)
Tycho Brahe var bitter da han forlot Danmark og skrev et langt avskjedsdikt som (oversatt fra latin) begynner med: «Danmark, hvad har jeg forbrudt?»
Og et senere vers viser at han anså sin produksjon av legemidler som viktige:
«Også Machaons kunst og visdom jeg søkte
at granske.
Han som hjelper hver syg, gjengir den svage
hans kraft.
Danmark, hvis du fortier det,
vil nordmænd og svenskere tale,
der hvor mangen en syg høsted gavn av
min hjælp.
Aldri søgte jeg dog – hvad ellers man pleier
– en fordel.
Vel var min læretid tung.
Gratis dog alltid min hjælp.
Sagtens var det vel det, der gjorde mig
misundt og hadet,
her blev spiren lagt til
min landflygtigheds straf (22).»
Men i Prag fikk Tycho Brahe et vakkert ettermæle. Tolv keiserlige drabanter, alle adelsmenn, bar kisten. Medisineren Johannes Jessenius holdt tale med beskrivelse av Tycho Brahes mange gode egenskaper (23) og han har fått sin grav ved alteret i Tyn-kirken.
I Danmark og Norge levde Tycho Brahes navn videre i apotekpreparater i fire hundre år. I ettertid må vi vel konkludere med at alkymien var et medisinsk blindspor og at forsøkene på å finne en livseliksir feilet selv om mange kan ha glede av en velsmakende dram med bitterdroger. Og det frigjorde medisinen fra antikkens teorier og brakte kjemien et stykke videre. For astronomien innledet Tycho Brahe en ny epoke med innføring av nøyaktige målinger etter vitenskapelige metoder. Nå er hans ettermæle tatt godt vare på, og øya Hven er vel verdt et besøk. Det er et fint museum i den tidligere kirken, Stjerneborg er restaurert og den vakre renessansehagen er åpen for besøkende.