Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 30, 2023.
Av Erik Andrew* og Nils Haugen**
* Erik Andrew (f. 1945), cand. pharm. i 1969 og dr. philos. i 1985 fra UiO. Har vært klinisk forskningssjef (Vice President) i Nycomed Imaging, leder av Giftinformasjonen og prof. 2, først i farmakologi og senere i klinisk toksikologi ved Farmasøytisk institutt, UiO. Innehaver av Det Giftige Kors. E-post: eriandrew@gmail.com
** Nils Haugen (f. 1948). 42 år som medieingeniør og journalist i NRK fjernsynet. Filatelist, mangeårig styremedlem i Nittedal-Hakadal Frimerkeklubb.
Det første norske frimerket ble utgitt i 1855. Frimerker har fungert som et utstillingsvindu for landets kultur, kunst, historie og viktige begivenheter. Motivene på frimerkene har vært en viktig kunnskapsformidler samtidig som de har representert nasjonale særtrekk. Mange av motivene er designet av dyktige kunstnere og frimerker betraktes som miniatyrkunst. Frimerker har også blitt populære samleobjekter.
Hensikten med denne artikkelen er å kartlegge norske frimerker med farmasøytisk motiv og studere disse frimerkene nærmere.
Vi har gått gjennom Norgeskatalogen, som kommer ut hvert år og er utgitt av Oslo Filatelistklubb. Her er alle norske frimerker avbildet, nummerert, angitt når frimerket er utgitt, pålydende og opplag. Pr. 01.01.2023 er det i Norge gitt ut 2245 frimerker. Vi fant bare to utgitte frimerker med farmasøytisk motiv, nemlig to merker med apotekmotiv publisert i 1995 i forbindelse med 400-årsjubileet for apotekvenesenet i Norge. Vi har sett nærmere på arbeidet med å produsere disse merkene og den kunstneriske prosessen til gravørkunstneren Sverre Morken.
De første apotekene i Norge ble etablert i Bergen i 1595 med privilegiebrev fra den dansk-norske kongen Christian IV. Det ble bestemt av Posten at 400-årsjubileet for apotekvesenet i Norge skulle markeres med to frimerker med utgivelsesdato 23. februar 1995. Oppgaven med å produsere frimerkene gikk til kunstneren Sverre Morken, og som frimerkekunstner har han tatt sine kunstneriske friheter.
Morken oppsøkte Svaneapoteket i Bergen. Dette apoteket er antakelig Norges eldste bedrift og har sannsynligvis alltid ligget i Strandgaten i Bergen. Utfordringen for Morken var at det ikke var noe igjen av den opprinnelige bygningen eller av apotekinteriøret. Men en gammel inngangsportal med en svaneskulptur over portalbuen eksisterte fortsatt. I de første skissene og akvarellutkastene tok han med hele portalen fra bunn til bue, og med svanen over. Men han fant ut at motivet ikke tydelig nok markerte inngangen til et apotek; det ble for mye port og for lite svane.
Morken måtte fotografere svanen over portalen fra forskjellige vinkler oppe i en stige for å komme tilstrekkelig nær motivet. Dermed skaffet han seg et godt grunnlag for å jobbe videre med det endelige frimerkemotivet. På det utgitte frimerket, NK1221 (NK = Norgeskatalogens nummerering), er bare den øvre del av portalen framstilt med svanen i delvis silhuett mot en blekgul himmel. Hovedmotivet er trykt med mørk farge. Ved nærmere granskning kommer utallige nyanser fram. Det er et fint spill mellom lys og skygge i gravyren, fra det nesten svarte til små områder med høylys.
Som forslag til det andre jubileumsfrimerket lagde Morken akvarellutkast av revebjelle (Digitalis) – en av våre viktigste medisinplanter. Men forslaget med dette motivet, NK1222, ble ikke godtatt av Posten. De ønsket seg et motiv som folk flest ville forbinde med apotek. Morken besøkte da Apotekmuseet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo for å finne inspirasjon til apotekmotiv. Han forteller at han fikk god hjelp av apoteker og farmasihistoriker Yngve Thorud (1940–2017). Han drev da Svaneapoteket i Oslo og fortalte mange farmasihistorier og var til stor hjelp da Morken skulle velge ut gjenstander til frimerkemotivet.
På det godtatte NK1222 står apotekobjektene i brun og grønnsvart farge mot et blyglassvindu trykt i lys blå offsetfarge. Motivet inneholder en morter og pistill, apotekkrukker og skuffer. Gjennom forstørrelsesglass kan en lese innholdet på krukkene og skuffene. Her ble oppbevart Cremor Tartari (hydrogentartrat, hevelsesmiddel), Mumia Vera (gammelt universalmiddel fra Egypt), Rezin Benzoes (sårmiddel, røkelse mot pest), Bolet Cervin (soppmiddel for å fremme løpetid hos dyr) og Camphora (forkjølelse, div. bruksområder). I motivet finner vi også en forseggjort gammel vekt. Den er hentet fra Morkens private samling av vekter (han har mer enn 20 av dem).
For NK1221 (3,50 kr) var opplaget på 5 965 739, for NK1222 (25 kr) 2 291 873 eksemplarer. 3,50 var da dagens porto for brev/postkort under 20 g, 25 kr var gebyr for rekommandert sending.
Det var ingen tilfeldighet at Posten spurte Sverre Morken om å lage jubileumsfrimerkene. Morken er født i Folldal i 1945 og er utdannet tegner, møbelsnekker og treskjærer. I 1977 flyttet han med familie til Nittedal hvor han etter hvert bygde seg et eget atelier, der mye av håndverksarbeidet er utført. Han har hogd utallige portrettbyster i malmfuru og andre egnede emner. Mest kjent er han for sitt arbeid som gravør av pengesedler og frimerker. Han har hatt det kunstneriske ansvaret for utgave sju av norske kronesedler (1994-2020) med graverte portretter. Han har utarbeidet rundt 200 frimerker og høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid som frimerkekunstner og regnes blant verdens fremste gravører. Han har mottatt hele 16 priser for sitt arbeid og er den mest premierte av Norges frimerkekunstnere. Han har også formgitt Folldals kommunevåpen, den gående løven for departementene og riksvåpenet i den utforming det har i dag. I 2004 mottok Sverre Morken Kongens fortjenestmedalje i gull for sin innsats innenfor grafikk og design.
Arbeidet med å skape nye frimerker er miniatyrkunst. Forberedelsene og forarbeidet fram til selve graveringen er møysommelig og tidkrevende. Fra ide til ferdig produkt kan ta år. For å finne motiver er det nødvendig å oppspore historiske kilder, bildemateriale, dokumenter mv. Så kommer prosessen med skissearbeid og utprøvinger og originaler og fortegninger til gravyren må lages. Utkastene blir gjerne laget i akvarellteknikk og i et format som kan være 6 ganger større enn selve frimerket. Deretter lages en strektegning, 10 ganger større enn det ferdige frimerket. Nå er det viktig at nyansene og livfullheten i tegningen synliggjøres og det skjer ved hjelp av variasjonen i strekens tykkelse, form og retning. Her brukes forminskelsesglass ved utarbeidelse av arbeidstegningen. Denne forminskes så ti ganger og fotograferes speilvendt over på en uherdet stålplate. Formatet på gravyren blir da likt det som skal være på det endelige frimerket. Graveringen i seg selv kan ta mange uker. Den utføres under mikroskop som forstørrer 20 ganger. Graveringsarbeidet utføres med en presisjon og dyktighet som gjør de fleste av oss målløse. Den påfølgende trykkeriprosessen er det andre som har ansvaret for.
Utgivelse av nye frimerker, førstedagsstemplete merker og førstedagskonvolutter skaper interesse og er alltid populært i filatelikretser. Siden vi i Norge bare har disse to jubileumsfrimerkene med motiver hentet fra farmasien, er de av spesiell interesse for farmasøyter og andre i farmasikretser. Apotekernes Fællesindkjøp AS (AF) – som i 1995 var en betydelig grossist for varer til apotekene – sendte ut 700 innrammete førstedagskonvolutter med jubileumsmerkene til kunder (spesielt apotek) som julegave. Førstedagskonvolutten hadde jubileumslogo og var stemplet i Bergen med førstedags særstempel 23. februar 1995. Følgebrevet til julegaven var undertegnet av cand. pharm. og nittedøl Jon Laake, markedskoordinator for Avdeling apotek, Apotekernes Fællesindkjøp.
Førstedagsbrev utgitt av Posten med utgivelser i perioden 1970-2000, har nesten ingen omsetningsverdi. Bakgrunnen er svært store opplag og mange som abonnerte på førstedagsbrev i perioden. Når det gjelder enkeltmerker anslås det i Norgeskatalogen en verdi av NK1221 (3,50 kr) brukt/stemplet på 1 kr, «postfrisk» eller ubrukt m/intakt lim på 7 kr. For NK1222 (25 kr) er verdiene 4 kr for brukt, og 45 kr for postfriskt merke.
Vi har i dette prosjektet bare inkludert norske frimerker med motiv hentet fra fagfeltet farmasi. Det fins en rekke utenlandske frimerker med farmasimotiv og antallet blir spesielt stort hvis vi inkluderer motiv med medisinplanter. For norske frimerker er antall frimerkeutgivelser med motiv hentet fra de tilgrensende fagfeltene kjemi og medisin større enn for farmasi.Vi har funnet 3 norske frimerker med motiv hentet fra kjemi og 6 fra medisin.
Av 2245 norske frimerker ugitt siden 1855 fant vi bare to merker med motiv fra farmasi. De to norske frimerkene laget av frimerkekunstneren Sverre Morken, ble utgitt av Posten i 1995 for å markere 400-årsjubileet for apotekvesenet i Norge. Det ene frimerkemotivet illustrerer den øverste delen av inngangsportalen med en svaneskulptur over fra Svaneapoteket i Bergen. Det andre motivet viser en morter med pistill, apotekkrukker, en vekt og skuffer fra et apotekinteriør. Hvis vi i Norge fortsetter med å utgi frimerker med motiv fra norske begivenheter er det viktig at farmasøyter gir innspill til Posten om forslag til frimerkemotiv hentet fra farmasi og legemidler.