Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 25, 2018.
Av Nils Voje Johansen*
*Nils Voje Johansen (f. 1962). Sivilingeniør (Avdeling Fysikk og matematikk) 1987. Ped.sem. 1987. Lærer i vid. skole 1988–1995. Universitetslektor Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 1995–dd.
Det er få som vet at noen av de første skihyttene i Nordmarka ble reist rundt vannet Store Åklungen. I dag er det kun Lynhytta, eller Huldreheim, som er igjen, men vannet var på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet omkranset av fire hytter.(1) En av dem var Aaklungsæteren, hytta til Farmasøytisk ski- og sportsklubb.
Aaklungsæteren ble reist i 1896 på østsiden av Store Åklungen, i skogområdet som tilhørte gården Østre Sogn. Den drivende kraften var Severin Henrik Ræder Riiber, en ung farmasøyt som gjerne tilbrakte sine fristunder i Nordmarka. Han satt i styret til Farmasøytisk forening og ivret for å få kollegaer med ut i skog og mark. Et middel til dette var opprettelsen av Farmasøytisk ski- og sportsklubb, og på generalforsamlingen som ble avholdt 2. februar 1896, møtte mange av byens farmasøyter og apotekere. Her ble det fremlagt forslag om å bygge en skihytte ved Store Åklungen mellom Sognsvann og Ullevålseter. Riiber hadde allerede en tomt i kikkerten, og kontakt med grunneier var etablert. I tillegg var det laget bygningstegninger inspirert av Voksenkollseteren.
Aaklungsæteren skulle bestå av en stor hall – med halvloft på begge sider som soverom – alt på setermaner. En slik løsning ville gi rommelig plass samtidig som det ble sengeplass til ca. 15 personer til tross for at hytta kun målte 5x7,5 m (8x12 alen). For å finansiere prosjektet, ble interesserte tilbudt å kjøpe aksjer à 75 kroner. Det tegnet seg 22 personer, og på et par unntakelser nær var alle farmasøyter eller apotekere. Hytta skulle bygges i løpet av våren/sommeren, og generalforsamlingen valgte en byggekomité bestående av Axel Koren (formann), Severin Henrik Ræder Riiber (viseformann) og Hans Holtermann Abel. Albert Schwartz ble forretningsfører og Thomas Gotthard Matthias Grøn-Hansen juridisk ekspert.(2)
Komiteen lå ikke på latsiden. Tomten ble raskt besiktiget av Koren og Riiber, og bygslingskontrakt ble inngått 18. mars 1896. I panteboken finner vi blant annet:
Undertegnede Ragnvald Sogn bortbygsler herved til Foreningen «Aaklungsæteren» et nærmere påpeget og beskrevet af Foreningens Medlemmer Koren og Rieber valgte Stykke af min Eiendom på østre Side av Aaklungen på følgende betingelser: 1) Bygselsretten og Forpligtelsen varer 50 – femti – Aar fra 1ste Januar 1896 og Afgiften er 30 –treti – Kroner årlig der betales inden hvert Aars 31te Desember. 2) Det er Foreningen tilladt at opføre et Våningshus med nødvendige ydre Bekvemmeligheder.(3)
I bygslingskontrakten har aksjeeierne tatt navnet «Foreningen Aaklungsæteren», et navn som nok spiller på storebror Voksenkollseteren eller endog Frognerseteren. Det er litt uklart hvem de 22 som tegnet aksjer var, men byggekomiteen var ganske sikkert blant dem. Hytta stod snart ferdig, og på et fotografi datert 20. september 1896 ser vi sannsynligvis innvielsen av den nye hytta. Til stede er minst 12 personer pluss fotograf. Arbeidet med området rundt hytta er ikke påbegynt, men flaggstangen er reist!
Hvem var personene i byggekomiteen? Severin Henrik Ræder Riiber var viseformann i Foreningen Aaklungsæteren. Han var født 28. desember 1865 i Søndre Odalen og tok farmasøytisk eksamen i 1887 og apotekereksamen høsten 1890. Riiber døde i 1901, og i en nekrolog over ham fremheves hans interesse for turer i skog og mark og hans arbeid med å gjøre Aaklungsæteren til farmasøytenes skihytte.(4)
Axel Adelsten Koren var født i Kristiania 15. november 1854 og tok farmasøyteksamen i 1877. Han var en sentral person i bransjen og var blant annet formann i Den farmasøytiske forening og i Den norske apotekerforening. I tillegg til sine faglige interesser, var han også opptatt av friluftsliv, og han var i flere tiår medlem av Den norske turistforening. Axel Koren døde i 1920.(5)
Hans Holtermann Abel var født 17. oktober 1830 i Farsund og tok apotekereksamen i 1853. De neste ti årene tjenestegjorde han ved flere apotek, men dro i 1863 til Tyskland for å lære fotografering. Han ble en pioner i Norge innen portrettfotografi og kunstfotografi, og han tok også mange bilder fra Nordmarka sommer som vinter. Hans Holtermann Abel døde i 1903.
Aaklungsæteren var også utstyrt med båt, ja foreningen hadde sågar to båter. I mars 1897 kontaktet de Kristiania kommune for å få tillatelse til å sette opp et båthus på deres grunn ved Store Åklungen. Kommunen hadde kjøpt skog i området i et forsøk på å sikre vannkvaliteten i Sognsvann som var en av byens drikkevannskilder. I brevet til byens magistrat viste foreningen til at ski- og sportshytta i hovedsak ble benyttet på helligdagene, og at det kun var snakk om å bruke båt en fire-fem dager i hver av sommermånedene. Som motytelse for en tillatelse kunne
Klubbens medlemmer bistå Byens Vandvæsen med efter Evne at deltage i Opsynet med at Vandet ikke forurenses. Som bekjendt har Store Åklungen Udløb i Sognsvandet. [...] i Store Åklungen foregår adskillig Forurensning af Vandet ved Badning og Bygning af Tømmerflåder, og at Selskabets Medlemmer netop vil være tilstede, når dette Uvæsen særlig drives.(6)
Siden kommunen ikke hadde myndighet til å hindre båttrafikk på vannet, gav de i mars 1897 tillatelse til å sette opp et båthus.(7) På den måten fikk de i det minste en alliert som kunne bidra i arbeidet med å hindre forurensning av vannet.
Farmasøytenes interesse for hytta var ikke så stor som Riiber hadde håpet, og den ble aldri den «Farmasøytenes skihytte» han hadde ønsket. Da flere sentrale personer døde rundt århundreskiftet, Grøn-Hansen i 1900, Riiber i 1901 og Abel i 1903, forsvant kanskje en del av de mest entusiastiske brukerne. Mye tyder på at hytta fikk mer og mer preg av en privathytte for enkelte aksjeeiere.
Utpå 1900-tallet ble Ernst Karl Kobro en ivrig bruker av hytta. Det kan kanskje virke noe underlig, siden han ikke var farmasøyt. På den annen siden hadde han gjennom broren Johan Ziesler Kobro (f. 1869) en sterk tilknytning til miljøet. Broren tok cand. pharm.-graden i 1892 og ble senere direktør ved Apotekernes laboratorium og drev også Fagerborg apotek. Ernst Karl Kobro ble født i Bergen i 1870 og var etter et lengre utenlandsopphold kommet tilbake til Norge i 1897. Kobro var meget interessert i sport- og turistliv og var fra 1892 korrespondent for Norsk Idrætsblad og sportsreferent for Morgenbladet.(8)
Aaklungsæteren ble rundt 1907 avbildet på et postkort fra forlaget National A/S. Her ses hytta forfra etter at tomten er opparbeidet. Tre herrer og en hund poserer, og et flagg vaier i vinden. Området foran hytta er ryddet slik at det antagelig er fri sikt ned til vannet, noe de etter bygslingskontrakten hadde anledning til å skaffe seg.
Den staslige hytta farmasøytene bygde i 1896 fikk et sørgelig endelikt. En augustnatt i 1920 stod Aaklungsæteren i fyr og flamme, og det var ikke mulig å redde den. I en kort avisreportasje 5. august leser vi følgende: «Nat til igaar brændte Aaklungsæteren ved Store Aaklungen totalt ned. Der er bare en grushaug igjen efter hytten. Den eiedes af 10 Kristianiaherrer, som lod den opføre for 24 aar siden. Hytten, som indeholdt peisestue, soverum, kjøkken, stor veranda etc. var assureret. Branden blev meldt eierne fra en av hytterne i nærheden.»(9)
Til tross for at hytta var assurert, ble den ikke bygd opp igjen. Arven etter Farmasøytisk ski- og sportsklubb og Riibers drøm om en skihytte for farmasøyter, var glemt. Men i 1926 fikk farmasøytene en ny hytte i Nordmarka, mellom Svartor og Slakteren. Den ble satt opp av Farmaceutenes Idrætsforening.(10) Restene etter den gamle Aaklung-sæteren kan imidlertid den dag i dag ses i skogen øst for Sognsvann.
Takk til Lyn for lån av fotografi av Aaklungsæteren fra 1896 og takk til Sverre Kobro for lån av fotografier fra den tiden Ernst Karl Kobro benyttet hytta.