Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 28, 2021.
Av Trygve Fjeldstad*
*Trygve Fjeldstad, cand. pharm. UiO 1979, «Diplomstudiet» i apotekfarmasi 1996. Provisor Apoteket Hjorten Oslo 1979–83, vaktfarmasøyt Jernbanetorvets apotek Oslo 1983–88, diverse stillinger Norges Apotekerforening 1983- 2008, daglig leder Cygnus Forlag AS 1997–2001, daglig leder ServiceProduksjon AS (SPAS) 2001–03, redaktør/daglig leder Norsk legemiddelhåndbok 2008–2018. Styremedlem Norsk Farmasihistorisk Museum fra 2014. Pensjonist fra 1. mai 2018.
Artikkel om Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell basert på nettbasert foredrag holdt 4. november 2020 for Norsk Farmasihistorisk Selskap.
NLH er et produsentuavhengig oppslagsverk om terapi og legemiddelbehandling. Boken er basert på norsk terapitradisjon og WHOs sykdomsklassifikasjon (1), skrevet på norsk. Utgivelsen er fra og med 2006 fullfinansiert av norske helsemyndigheter (HOD). Ansvarlig for utgivelsen er nå en forening med Legemiddelverket, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Legeforeningen og Apotekforeningen som medlemmer. Bruken av NLH har hele tiden vært gratis for helsepersonell, og trykket bok er med noen års mellomrom sendt gratis til leger, farmasøyter, studenter og helseinstitusjoner, siste gang i 2013.
Opprinnelig var NLH et økonomisk spleiselag mellom Apotekerforeningen, Legeforeningen og norske helsemyndigheter. Fra 2006 er boken fullfinansiert av HOD slik det ble foreslått i legemiddelmeldingen som kom i 2005. NLH er etter den tid nevnt spesielt i det årlige statsbudsjettet for HOD.
Innholdet i NLH blir fortløpende oppdatert i samsvar med den medisinske utviklingen, norske krav, erfaringer og nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, og utgjør en norsk parallell til «UpToDate». Det faglige innholdet i NLH er fra 2001 inndelt i tre hoveddeler:
Spesielt for NLH er, i tillegg til de generiske virkestoffomtalene for enkeltstoff og grupper, omtalen av virkestoff for legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge og omtalen av bruk utenom godkjent indikasjon, men i samsvar med etablert klinisk praksis i Norge, det vil si både «off licence» og «off label».
Mot slutten av 1970-tallet begynte sentrale personer innen norsk medisin og farmasi å leke med tanken om et norsk, produsentuavhengig og myndighetsuavhengig oppslagsverk om norsk legemiddelterapi. Spørsmålene var mange: Hva skulle innholdet være? Hvem skulle skrive? Hvordan skulle arbeidet organiseres? Og ikke minst: Hvem skulle betale? I 1978 ble det derfor nedsatt et utvalg som skulle se nærmere på behov og muligheter.
Løsningen ble et spleiselag, et interessentskap med både statlige og private medlemmer som alle skulle bidra både faglig og økonomisk. Konstituerende styremøte ble holdt 19. september 1980 (3). Samme år ble det første redaksjonsutvalget oppnevnt.
En av styrets første oppgaver var å ansette redaktør. Cand. pharm.Anne MarieVennerød ble ansatt i 1981 og satt i stillingen til 2001 – i 20 år (4). Vennerød gjorde en formidabel innsats med å bygge opp organisasjonen rundt NLH, både faglig og administrativt. Hun hadde et bredt kontaktnett, ikke minst fra sin tidligee arbeidsplass Institutt for farmakoterapi, noe hun visste å utnytte. Med noe sekretærhjelp gjorde Vennerød det meste av nødvendig arbeid i redaksjonen, fra det rent redaksjonelt medisinsk/farmasøytisk faglige til å levere bokpakker på posten. Det siste er malerisk beskrevet av andre ansatte (5). Senere redaktører har trygt kunnet bygge videre på det solide fundamentet Vennerød satte opp.
Den første utgaven av trykket bok kom i 1984. Opplaget var på 36 500 (6). Det tallet holdt seg relativt stabilt helt frem til siste utgaven 2013. Da var opplaget 40 000. Ca. 30 000 eksemplarer ble sendt gratis til leger og farmasøyter og tilhørende studentgrupper, til sykehus, kommunale og statlige helseinstitusjoner og noen mindre grupper helsepersonell med forskrivningsrett. Opprinnelig ble mye av utsendelsene foretatt av redaksjonen, senere direkte fra forlaget. Særlig de første årene hadde NLH en vesentlig inntekt fra royalty av salget (7,8). NLH kom i starten ut med ny utgave annethvert år, senere hvert 3. år.
Etter noen år med NLH for helsepersonell kom diskusjonen om det ikke burde være en tilsvarende bok for alle – for den vanlige pasient og legemiddelbruker? Og ville det ikke være fornuftig å legge redaksjonen til NLH der de allerede hadde erfaring med å holde styr på forfattere, manus, honorarer etc.? Den første utgaven av NLH for alle kom i 1989 i samarbeid med J. W. Cappelens forlag (9). Cand. pharm. Ingebjørg Baksaas var ansatt som medredaktør, og forfatterne skulle være de samme som for NLH for helsepersonell.
NLH fikk inntekter som royalty også ved salget av denne boken (10). Arbeidet med den nye boken tok mye ressurser og til slutt vedtok styret i NLH at redaksjonen skulle konsentrere seg om NLH for helsepersonell. Siste utgaven for alle kom i 2003.
Mange har blandet sammen NLH og NEL – Norsk elektronisk legehåndbok. NEL ble opprettet av Norsk Helseinformatikk (NHI) som et elektronisk hjelpemiddel primært for allmennlegene (11). NEL fikk oppstartmidler fra myndighetene, men det var hele tiden forutsetningen at det ferdige NEL skulle drives kommersielt og abonnementsbasert. I 1997 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom NLH og NEL som la opp til at NEL skulle benytte tekstene skrevet for NLH og at man skulle sitte i hverandres styrer og ellers samarbeide. Første utgaven av NEL kom i 1999.
Samarbeidet mellom NLH og NEL viste seg vanskelig i praksis, kanskje pga. forskjellig syn på kommersiell drift, og i realiteten kom aldri det planlagte samarbeidet på plass. NEL fikk i en årrekke betalt for å være tilgjengelig i Helsebiblioteket, men ble etterhvert erstattet av bl.a. Best Practice. NEL er nå solgt til det svenske forlaget Bonnier.
I 2001 ble hele NLH gjort tilgjengelig på internett via nettstedet www.legemiddelhandboka.no
Bokens kompleksitet med mye innhold og en lagdelt struktur gjorde dette til et svært omfattende prosjekt. En omfattende bruk av interne lenker mellom ulike kapitler gjorde det hele komplisert. Økende krav til brukervennlighet og grensesnitt har gjort at den opprinnelige nettversjonen og programvaren er byttet ut flere ganger. NLH anser i dag nettversjonen som sitt hovedprodukt og den kanalen det primært skal satses på å utvikle fremover.
NLH hadde relativt tidlig nedlastbare versjon for håndholdt PDA og PC som med tiden ble uhensiktsmessige og lite brukt. For å bedre tilgjengelighet til NLH introduserte NLH sin første app i 2013. Det var basert på et sterkt ønske fra bla. sykehusleger som hadde problemer med tilgang til nettversjonen til NLH, ofte pga. gamle nettlesere på sykehusene. Appen ble lansert for både iPhone og android og for smarttelefon og nettbrett (13). NLHs struktur viste seg raskt å være dårlig egnet for app. Appen ble tung å laste ned og navigeringen var vanskelig å gjøre intuitiv. Etter bare noen år hadde den teknologiske utviklingen løpt fra NLHs app og til slutt fungerte den ikke i det hele tatt. Siden tilgjengeligheten til NLHs og andres nettsteder nå er blitt mye bedre også på sykehus, er det usikkert om NLH vil satse på å utvikle nye apper i tillegg til en god og funksjonell nettside.
Barnelegeforeningen, Kompetansenettverket for legemidler til barn og andre tilsvarende miljøer har lenge vært på jakt etter et egnet oppslagssted for medisinering av barn. Der brukes det ofte legemidler utenom godkjent indikasjon og dosering, og nøktern og nyttig informasjon har vært vanskelig å finne. I 2018 ble KOBLE opprettet som en del av NLH-systemet. Dette kunnskapsbaserte oppslagsverket om barns legemidler bygger på en avtale med det nederlandske Kinderformularium og finansieres av norske helsemyndighetene på linje med NLH. Egne ansatte i redaksjonen arbeider spesielt med dette fagfeltet. Målet har vært i få deler av oppslagsverket publisert i løpet av 2020 (14). KOBLE er et eksempel på at NLHs organisasjon og erfaring med fordel kan benyttes som «en trygg havn» også for andre relevante publikasjoner som trenger det.
NLHs brukerstatistikk viser at alle piler peker i samme retning: oppover. I 2012 lå antall unike brukere på ca. 100 000 per kvartal. Nå er dette tallet passert 1 million (15). Antall økter som viser antall oppslag på nettsidene viser samme utvikling. Og potensialet for fortsatt vekst er antagelig stort.
Den blå boka
– Historien om Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell.
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (NLH) er et terapirettet oppslagsverk om legemidler som behandlingsalternativ. Den er spesielt beregnet på den allmennpraktiserende lege og institusjonslegen på områder hvor vedkommende ikke er spesialist. Det er derfor lagt særlig vekt på å omtale tilstander som primært behandles av disse legene, og hvor legemidlene har en viktig plass i behandlingen. Men også hyppig forekommende tilstander som ikke kan behandles medikamentelt, omtales kortfattet. Sjeldnere tilstander er bare gitt en orienterende omtale.
NLH er produsentuavhengig og har siden 2006 vært fullfinansiert av norske helsemyndigheter. Trykket bok ble tidligere utdelt gratis til leger, farmasøyter, tilhørende studentgrupper og til helseinstitusjoner. NLH utgis av en forening der Legemiddelverket, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Legeforeningen og Apotekforeningen er medlemmer. Arbeidet med NLH ledes av et styre med representanter for medlemsorganisasjonene. Et redaksjonsutvalg bestående av fagpersoner/spesialister er redaksjonelt fagansvarlige. Bokens innhold gjennomgås av fagvurderere (referees). Det daglige arbeidet utføres av en redaksjon på fire personer (leger og farmasøyter).
Det faglige innholdet består av terapianbefalinger, legemiddelomtaler og generelle kapitler knyttet til legemiddelterapi. Spesielt for NLH er generiske virkestoffomtaler, kobling til nasjonale faglige retningslinjer, omtale av hastebehandlinger, omtale av virkestoff for legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge («off licence») og omtale av bruk utenom godkjent indikasjon, men i samsvar med etablert klinisk praksis i Norge – «off label». NLH omfatter i dag også KOBLE, et kunnskapsbasert oppslagsverk om barn og legemidler.
Artikkelen tar for seg historien fra oppstarten i 1980, den første trykte utgaven i 1984 og frem til dagens situasjon der NLH bare er nettbasert. Norsk legemiddelhåndbok for alle (1989–2003) og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) omtales også kort.