Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 26, 2019.
Av Berit Smestad Paulsen*
*Berit Smestad Paulsen (f. 1944) er professor emerita i farmakognosi ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun ble cand.pharm. fra samme universitet i 1966, og har ph.d. i organisk kjemi fra Royal Holloway College, University of London, England fra 1972. I sin undervisning har hun dekket alle områder innen faget farmakognosi, og forsknings-spesialiteten hennes er biologisk aktive substanser fra planter tradisjonelt brukt i Norge og en rekke land i Europa, Asia og Afrika. Etter at hun gikk av med pensjon har hun fortsatt virksomheten på Farmasøytisk insitutt, men er nå opptatt av mer historiske aspekter av faget, og medvirker til registering av utstyr som har vært brukt til undervisning i de farmasøytiske fag siden studiet flyttet til Blindern. Et av områdene er drogesamlinger som det finnes flere av. e-post: b.s.paulsen@farmasi.uio.no
Ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo pågår det nå en museal registrering av undervisnings- og forskningsutstyr brukt ved instituttet, primært etter at farmasi flyttet til Blindern, men noe fra tiden før er også funnet. I løpet av prosessen for å finne utstyr er det også funnet flere forskjellige drogesamlinger. Det er vel riktig å si at medisinplanter var viktige som ingredienser i legemidler i stor grad frem til ca. 1970, og derfor var kunnskapen om medisinplantene en viktig del av farmasistudiet. Det var flere firmaer i Europa som importerte medisinplanter fra store deler av verden. Disse forsynte bedrifter som produserte legemidler og universitet med det plantemateriale de måtte trenge. Firmaene produserte også samlinger av de droger de hadde for salg, og disse ble brukt både til kvalitetskontroll og til undervisning ved universitetene for medisin- og farmasistudenter.
De fleste som har studert farmasi ved Universitetet i Oslo siden 1931 har vært borti den store drogesamlingen som finnes i 3. etasje i farmasibygget. Drogesamlingen ble grunnlagt av professor Finn Kolle (1892– 1979), professor i farmakognosi ved UiO fra 1930 til 1939. Professor Arnold Nordal fulgte så opp, og samlingen består i dag av mer enn 900 forskjellige krukker med over 400 forskjellige droger fra hele verden. Det er ikke bare materiale fra planter, også droger fra dyr, alger og annet fra naturen som tidligere ble brukt i medisin og farmasi finnes i samlingen. Denne samlingen befinner seg i det rommet som i dag kalles drogerommet og står på listen over bevaringsverdige rom, og rommet kommer nok til å være slik det er også i fremtiden. Det tar seg godt ut og alle som ser dette blir overrasket over at noe så flott befinner seg bak veggene i tredje etasje i farmasibygget (Fig. 1).
Drogene står i glass og er systematisk plassert i samlingen og kartoteket er også digitalisert (Fig. 2).
Denne samlingen er den som ble brukt av foreleserne i farmakognosi for å vise studentene hvordan drogen så ut. Flere av oss husker vel gamle laborant Jensen som kom trillende med drogeglassene inn på store auditorium og professor Nordal som fortalte om drogene.
Men, i tillegg til denne hovedsamlingen finnes det også flere samlinger av medisinplanter og andre droger, og disse har befunnet seg flere steder på Farmasøytisk institutt.
Den største av disse andre samlingene er det vi kan kalle Merck samlingen. Firmaet Merck har sitt opphav i Darmstadt tilbake til 1668, og opphavet til dagens Merck kan sies å være fra 1816 da firmaet startet produksjon av alkaloider. På Farmasøytisk institutt finnes det 2 sett av denne samlingen. De har litt forskjellig antall droger, den største av disse består av 66 små, 40 mellomstore og 44 store glass, til sammen 150 forskjellige droger. Denne samlingen ble også mye brukt i undervisningen. Firmaet Merck i Tyskland produserte denne samlingen for salg i Europa til farmasøytiske firmaer og utdanningssteder.
Her i Norge finnes det altså 2 på Farmasøytisk institutt, en på Apotekmuseet på Bygdøy, og Unni Høyland fortalte at hun har en samling som Torfinn Høyland hadde fått av direktør Einar Sissener på AL i sin tid. Deler av samlingen vises på Fig. 3 og 4.
Firmaet GEHE & co, A.G. fra Dresden i Tyskland ble opprettet i 1835 og var en viktig distributør av medisinplanter til apotek i Europa. Firmaet hadde også en drogesamling på små glass som vi fant på instituttet da vi var på leting etter gjenstander som burde registreres i museums-systemet. Som det kan ses av bildene var ikke den like elegant som Merck-samlingen. Vår samling fra GEHE & co består av 120 forskjellige droger (Fig. 5).
Under letingen dukket det også opp et skap som jeg helt hadde glemt at eksisterte. Dette er den såkalte VDL-Drogensammlung. Dette skapet inneholder 291 forskjellige droger, og ved gjennomlesing av katalogen til denne samlingen oppdaget jeg mine egne notater, et bevis på at denne hadde vært brukt i undervisningen på 1970-tallet! Det har i den senere tid også blitt funnet et annet skap av denne typen som nå befinner seg på Apotekmuseet på Bygdøy.
Skapet inneholder 9 skuffer med drogene greit systematisert. Drogene har et nummer og fasiten ligger i katalogen (Fig. 6 og 7).
Ved instituttet ble det i tilknytning til kurs i flere av fagene brukt medisinplanter, og disse ble kjøpt inn i større kvanta. Disse ble så lagret i grå bokser som ble funnet flere steder på Farmasøytisk institutt. Både Galenisk farmasi, Legemiddelkjemi og Farmakognosi hadde flere av boksene i sine hyller og skap. Eksempler på disse kan ses i Fig. 8.
De av oss som var studenter i perioden 60-tallet til 80-tallet husker kanskje de små plastikk-beholderne med droger som Norsk Medisinaldepot hadde brukt til å lage drogesamlinger av. Dette var samlinger som studentene kunne få gratis og som studenten brukte for å forberede seg til eksamen i drogelære. Gjennomgang av skuffer og skap førte til at det dukket opp beholdere som til sammen kunne sies å komme fra 3 forskjellige produksjoner av disse NMD-samlingene. To besto av 36 forskjellige droger og en av 92 forskjellige. Eksempler sees i Fig. 9.
Den studieplanen som var ved Farmasøytisk institutt frem til ca. 1970 inneholdt en eksamen i drogelære som var tilknyttet andre avdeling av studiet. Studentene skulle da makroskopisk kunne kjenne igjen 250 forskjellige droger, og disse måtte man lære seg. Derfor fantes det på rommet ved siden av drogesamlingen i tredje etasje et rom der alle disse drogeglassene var stilt opp med en fasit liggende. Studentene kunne gå inn der og lære seg å gjenkjenne drogene makroskopisk. Til eksamen fikk vi så 5 forskjellige droger som skulle kjennes igjen. Denne samlingen finnes fortsatt og er plassert i korridoren i 3. etasje utenfor heisen for de som er interessert (Fig. 10).
Under letingen i kjeller og skuffer og skap dukket det plutselig opp en samling som vi visste svært lite om, og som det har tatt litt tid å finne ut av opphavet til. Samlingen besto av små glassbokser med droger i. Oppi hver boks lå det en merkelapp med følgende tekst på alle:
«Univ. Reg. Fred. Eller Universitatis
Regiæ Fredericianæ,
Musæum Pharmacologicum.»
I tillegg var det et nummer og drogenavnet. På noen var det i tillegg mer informasjon, som opphavsplante og plantefamilie, og i noen tilfeller hvor opprinnelsen til drogen var. Da jeg hadde arbeidet en stund med disse drogeglassene kom en av de ansvarlige for selve museumsprosjektet ved Universitetet i Oslo, Anne Vaalund, innom og sa at hun hadde oppdaget noe rart på det Medisinske fakultet på Gaustad. De hadde kontaktet henne for de mente at det var masse rask som bare kunne kastes. Til hennes forbauselse var det flere drogebeholdere av samme type som vi hadde på farmasi, og i tillegg en rekke større glass med medisinplanter i. Det ble også funnet noe som tydet på at det var en håndskrevet katalog over en samling som hette Musæum Pharmacologicum, som var skrevet av professor Fredericius Holst, professor i farmakologi i perioden 1824 til 1865. Så viste det seg at denne samlingen nok var blitt delt i to. Studerende innen medisin og farmasi ble i den perioden undervist sammen i enkelte fag, og da har nok denne samlingen vært brukt. Da farmasi flyttet til Blindern var det muligens slik at halve samlingen ble med til Blindern i 1931, og den resterende delen ble med til Gaustad da medisin flyttet fra sentrum til Gaustad. Nå er det som eksisterer av samlingen blitt ført over til Farmakognosimiljøet på Farmasøytisk institutt, og den arbeider vi for tiden med for å få registrert hele samlingen i en database. Drogene er ut fra det vi finner tilføyd samlingen i perioden ca. 1830 til 1870, og ble nok brukt i undervisningen av medisinere og farmasøyter i den perioden. Denne skal også inngå som en del av en utstilling som skal settes opp på
Blindern høsten 2019 om undervisning i farmasi gjennom tidene. I tillegg til samlingen i disse glassboksene er det også en eller to andre samlinger som daterer seg til rundt århundreskiftet, dvs. ca. 1900. Under viser bildene noen av de drogene i sine beholdere som er funnet (Fig. 11 og 12).
Ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, ble det funnet flere drogesamlinger enn vi var klar over, og den største overraskelsen var samlingen Musæum Pharmacologicum.
Registreringen av drogene i denne samlingen er stort sett ferdig (oktober 2019), og hele samlingen, inklusive de store glassene, danner den utstillingen som finnes i Kristian Ottosens hus på Blindern utenfor apoteket. Nå starter det store arbeidet for å finne bruken av alle disse drogene på 1800-tallet.