Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 17, 2010.
Av Tor Brenne og Elisabeth Moen Rørvik
Apoteker Per Nervik i Namsos er kanskje ikke som alle andre apotekere. Han ser ingen hindringer, bare muligheter. Når han hadde problemer med å rekruttere farmasøyter til sine apotek i Nord-Trøndelag og det lå en helsefaghøgskole i byen han bodde og virket i, var løsningen for ham enkel. I oktober 1998 tok Per Nervik kontakt med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avdeling helsefag Namsos med et enkelt spørsmål: Kan vi starte reseptarutdanning i Namsos? Slik startet farmasieventyret i Namsos.
At en tilsynelatende vill idé ikke kun ble lagt bort som en umulig tanke, men tatt imot, testet ut og til slutt realisert, har flere årsaker. For det første hadde avdelingen en utviklingsorientert ledelse som var opptatt av at avdelingen, som fra før hadde bachelorutdanninger i sykepleie og vernepleie samt flere videreutdanninger, måtte vokse i volum og utvikle seg kompetansemessig for å overleve som studiested for høgskoleutdanning på lang sikt. Det var spesielt behov for fagpersonell og studieplasser knyttet til det naturvitenskapelige området. En reseptarutdanning ville komplettere det eksisterende fagmiljøet og gi tverrfaglig synergi. For det andre hadde HiNT på det tidspunktet mange ledige studieplasser og departementet signaliserte i styringsdialogmøte at en omstilling var nødvendig og at det var ønskelig at denne omstillingen skjedde med en økt satsing på helsefagområde der HiNT fra før var sterk. Videre viste dimensjoneringsmeldingen at det var for liten utdanningskapasitet for reseptarer i Norge. Ny apoteklov med påfølgende stor nyetablering av apotek gjorde underskuddet større. Det var distriktene som hadde de største problemene med å rekruttere fagfolk. En utdanning i distriktet ville i tillegg til å øke antallet kandidater, også rekruttere søkere som ville foretrekke en utdanning utenfor Oslo. Det var å forvente at disse kandidatene var mer positivt innstilt til å ta jobb i distriktene. Erfaringene fra etableringen av cand. farm utdanning i Tromsø styrket dette argumentet. Etableringen av reseptarutdanning i Namsos hadde også uten tvil et distriktspolitisk element. Etableringen av vernepleierutdanning ved avdelingen 5 år før, viste at det var mulig å etablere en ny bachelorutdanning i Namsos og begrunnelsen var også den gang i stor grad distriktspolitisk. Et sterkt engasjement blant politikere i Namdalske kommuner og i fylkeskommunen spredde seg til et sterkt engasjement for saken på Stortinget. Noen hevdet at det var gode kontakter inn i regjeringen, som gjorde saken mulig.Vi velger å tro at reseptarutdanningen i Namsos ble etablert fordi HiNT hadde en god sak, en sak som var solid utredet og godt argumentert for og en sak som ble fremmet med rett timing. Rett sak – til rett tid.
22. mars 2000 vedtar styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag å starte en prosess med sikte på å søke om godkjenning av etablering av reseptarutdanning i Namsos. Søknaden blir utviklet og sendt på bred høring til Universitets- og høgskolerådet (UHR), universitetene og høgskolene i Norge samt andre relevante fagmiljø og faginstanser. 13 høringsuttalelser kom inn. De aller fleste var positive til etableringen. Bl.a. støttet Norges Apotekerforening etableringen. Kun Norges Farmaceutiske Forening uttalte seg entydig negativt til etableringen. Begrunnelsen var hovedsakelig at de ønsket prioritering av farmasøytiske kandidater fremfor reseptarer. De påpekte også at de var skeptisk til mulighetene for å skaffe tilstrekkelig med kompetent lærerpersonell i et svært stramt arbeidsmarked, en skepsis som også flere andre høringsuttalelser delte. UHR var i utgangspunktet positiv til at utdanningskapasiteten ble økt, men etterlyste en samlet nasjonal plan for farmasiutdanningene. Flere av høringsuttalelsene kommenterte at studieplan måtte legges tett opp til HiOs studieplan. Dette innspillet ble tatt til følge i søknaden til departementet. Konkret ble det søkt om godkjennelse med bruk av HiOs studieplan. Viktig for HiNT og for sakens videre behandling var det at HiO uttalte seg positivt til etableringen.
11. november 2000 vedtok styret i HiNT å søke departementet om godkjenning av etableringen basert på et opptak med 30 studenter per år. Svaret fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kom 20. februar 2001, og det sto bl.a.: «Etter en samlet vurdering er departementets konklusjon at Høgskolen i Nord-Trøndelag kan etablere 3-årig reseptarutdanning. Det vil i den forbindelse bli fremmet en kongelig resolusjon jf. Lov om universiteter og høgskoler § 45 nr. 1».
Perioden mellom vedtaket fra departementet kom og fram til den første studenten sto klar var kun 6 måneder. «Noen sa det ikke kunne gjøres, men vi gjorde det», kunne like gjerne ha vært HiNTs slagord i denne perioden. Beslutningen om etablering kom for sent til at studiet kunne meldes opp via samordnet opptak (SO). Opptak av studenter ble derfor foretatt på basis av utlysning og markedsføring i HiNTs egen regi. Miljøet lokalt i Namsos var preget av dugnads- og entreprenørskapsånd. Det ble ikke regnet nøye på timer i arbeidsplanene til de fagansatte i denne perioden.
Høgskolelektorer i samfunnsfarmasi og kjemi ble ansatt og avtaler om bistillinger og med timelærere ble underskrevet. Faglig støtte fra HiO og UiTø var uvurderlig i denne perioden. Per 2009, 8 år etterpå, er utdanningen bemannet med kompetente fagpersoner innen legemiddelteknologi, immunologi og farmakologi, samt høgskolelektorer i samfunnsfarmasi og kjemi. Det er både cand. pharm’er og reseptarer med mastergrad i helsefag. 1.amanuensen i legemiddelteknologi ble rekruttert via egen doktorgradsstipendiatstilling. Utdanningen har for øvrig ytterligere to doktorgradsstipendiater innen farmakologi. En av disse er finansiert gjennom regional utviklings- og næringslivsmidler. Utdanningen har også rekruttert reseptarer til høgskolelektorstillinger via eget mastergradsprogram. Det er per 2009 14 fagpersoner knyttet til reseptarutdanningen. Å rekruttere fagpersoner i et stramt marked har vært en utfordring, men beviselig ikke umulig. For en liten høgskoleavdeling er det godt å få bevist at det finnes fagpersoner med høy og etterspurt kompetanse som ønsker å arbeide i mindre distriktsplasserte miljøer. Skepsisen som ble uttrykt i høringsuttalelsene, har foreløpig vist seg å være ubegrunnet. Suksesskriterier i rekrutteringsarbeidet har vært aktiv markedsføring, bygging av personlige relasjoner i faglige nettverk, stor grad av fleksibilitet og imøtekommenhet i forhold til tilrettelegging for personlige ønsker og en åpen kultur som inkluderer nye medarbeidere. Omkvedet har vært: Når du kommer til HiNT, Namsos, skal du føle det som om du kommer hjem, enten du er professor eller en fersk student.
Fagansvarlig for reseptarutdanningen i oppstartperioden var Elisabeth Moen Rørvik, utdannet cand. pharm. og rekruttert fra UiO der hun var stipendiat. Oppvekst i Namsos gjorde henne til en god lokal entreprenør og ambassadør. Studentavisa STUNT skriver i sitt nummer 12.mars 2002: «Studentene trekker frem spennende temaer, gode jobbmuligheter og flinke forelesere som hovedtrekkene for at de trives på studiet. – Vi har kalt apoteket vårt St. Elisabeth, til ære for vår fantastiske studieleder, forklarer en av studentene».
Godkjenningen fra departementet ble gitt under forutseting av at studieplanen fra HiO ble brukt også i Namsos. Siden den gang har departementets forhold til studie- og rammeplaner endret seg, hovedsakelig som resultat av kvalitetsreformen. Fra 2005 ble denne bindingen til studieplanen fra HiO opphevet fra departementets side. Det forutsettes fortsatt at studieplanene ved de to institusjonene er harmonisert i størst mulig grad. I tillegg poengteres viktigheten av en tett dialog med helsemyndigheter og brukergrupper slik at det utdannes kvalifiserte reseptarer til oppgaver som i dag er de mest sentrale ved utøvelsen av reseptaryrket. Det har vært lagt stor vekt på dette fra reseptarutdanningens side. Det er foretatt kun mindre justeringer i studieplanen i løpet av disse årene.
HiNTs reseptarstudenter deltar i felles undervisningsmoduler sammen med vernepleier- og sykepleierstudentene. Fellesmodulene følger rammeplanen for felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene.Vi har valgt å gjøre dette selv om reseptarutdanningen ikke har en rammeplan som krever dette. Fellesmodulene får blandet mottakelse blant studentene, men med basis i et sosiokulturelt læringssyn mener vi at fellesmodulene gir godt utgangspunkt for læring, og det gir studentene økt tverrfaglig forståelse og økt handlingskompetanse til å tjenestegjøre i en helsetjeneste der brukeren forventer helhet og tverrfaglighet. Vi mener videre at det er lettere å utvikle en egen yrkesidentitet om vi har andres og tilgrensende yrker å speile oss i. Tabellen viser noen nøkkeltall fra reseptarutdanningen. Tallene er hentet fra DBH-basen som er Kunnskapsdepartementets offisielle database for høyere utdanning.
Den største utfordringen for den nye reseptarutdanningen i Namsos har vært studentrekrutteringen. Dette skyldes dels at utdanningskapasiteten ble tredoblet i begynnelsen av tusenåret ved at HiO fordoblet sitt opptak samtidig som ny utdanning ble etablert i Namsos, og dels at søkermassen til farmasiutdanningene totalt sett har gått ned. Bekymringen ligger først og fremst i at antallet med HiNTs reseptarutdanning som 1.-prioritet og at antallet søkere som innfrir kravet om spesiell studiekompetanse, har gått ned. Allikevel har reseptarutdanningen klart å innfri departementets produksjonsmål for studiepoengsproduksjon, og utdanningen har fylt alle ledige studieplasser ved opptakene.
Studentene er rekruttert fra hele landet. Med unntak av det første kullet har ikke nærområdet vært overrepresentert. Mellom 30 og 50 søkere hvert år har Namsos som sitt førstealternativ og forventingen om at HiNT representerer et alternativ for de som ikke ønsker å bo i en storby, er innfridd. Dette bekreftes også av det inntrykket studentene gir i samtaler med skolen. Allikevel skal det ikke underslåes at mange av våre studenter har HiO som primærønske. Da er det godt å konstatere at også de aller fleste av disse studentene finner seg godt til rette som studenter ved HiNT.
HiNT har aktivt markedsført studiet overfor apotekteknikerne rundt omkring på alle landets apotek og har rekruttert godt fra denne gruppen. Mange av dem fyller de ordinære opptaksvilkårene, andre er tatt opp etter en realkompetansevurdering. Realkompetansevurderingen er i seg selv en utfordring for studier med spesiell studiekompetanse som opptakskrav. Det er utarbeidet egne retningslinjer for realkompetansevurderingen ved HiNT. En undersøkelse internt i utdanningen viser at disse studentene ikke har høyere strykprosent enn de andre studentene. Det de måtte mangle av forkunnskaper i realfag, tas igjen med erfaring, motivasjon og arbeidsinnsats.
Andelen menn er i gjennomsnitt på drøye 20 %. Dette er tall tilsvarende reseptarutdanningen i Oslo og gjenspeiler at reseptarutdanning fortsatt er en kvinnedominert utdanning. De mannlige studentene har svakere gjennomføringsgrad enn sine kvinnelige kolleger. I gjennomsnitt er kun 12 % av de ferdige kandidatene menn.
Strykprosenten er relativt høy og antallet ferdige kandidater er relativt lavt sammenlignet med andre helse- og sosialfagutdanninger. Strykprosenten er hovedsakelig knyttet til naturvitenskaplige emner. Her ligger noe av utfordringen med svak rekruttering. Studentenes kunnskaper innen naturvitenskapelige emner før de kommer til utdanningen er gjennomgående svakere enn det som er ønskelig. Det har vært satset mye på å få denne kunnskapen opp blant studentene bl.a. gjennom forkurs i matematikk og kjemi og ekstra undervisningsressurser i kjemifagene 1. studieår.
Det er vårt inntrykk at arbeidsmarkedet er godt fornøyd med de kandidater som ut- eksamineres fra skolen. Vi har god kontakt med bransjen gjennom oppfølgingen av våre studenter i praksis. Våre kandidater har hovedsakelig startet sine reseptarkarrierer i apotek rundt omkring i landet. Men noen er også gått til industrien og annen næringsvirksomhet. Flere har valgt å benytte den nye muligheten til å gå videre til en masterutdanning i farmasi.Vi har rekruttert studenter til universitetene i både København, Oslo og Bergen.
HiNT har lange og sterke tradisjoner som etter- og videreutdanningstilbyder. Dette gir mulighet for å øke den faglige aktiviteten i små fagmiljøer og lage bærekraft i miljøene. Samtidig er EVU-aktiviteten med på å løse det samfunnsoppdraget vi er pålagt i universitets- og høgskoleloven med spesielt ansvar for de fagområdene vi gir utdanningstilbud på bachelor- og masternivå. EVU-aktiviteten gir skolen en god kontaktflate ut mot praksisfeltet og er dermed treffsikkert i forhold til etterspørselen i markedet. Det var derfor naturlig at HiNT hadde ambisjoner i det oppdrags- og studieavgiftsfinansierte markedet også på vegne av fagmiljøet på reseptarutdanningen. HiNT har siden 2002 hatt avtale med Apotekforeningen om videreutdanningsmoduler for apotekteknikere. Per 2009 er det utviklet 3 moduler à 10 studiepoeng som til sammen utgjør en halvårsenhet. HiNT har i flg. DBH registrert til sammen 194 studenter på disse studietilbudene siden 2003.
HiNT fikk i 2006 en forespørsel fra Apokjeden/Apotek 1 om det var mulig å skreddersy et reseptarutdanningstilbud for apotekteknikere ansatt i deres kjede.Vi hadde da allerede registrert interesse for tilrettelagte opplegg fra andre apotekkjeder og var klar over at det allerede var gjort forespørsler til og avtaler med utenlandske institusjoner. I juni 2007 ble det underskrevet en kontrakt mellom Apokjeden/Apotek 1 og HiNT om en deltids, desentralisert reseptarutdanning på oppdrag. En barriere var brutt, mente mange i fagmiljøet.Var det mulig å kjøpe en bachelorutdanning i farmasi? Og hvordan var det da med utdanningsinstitusjonenes uavhengighet i forhold til næringen? Alle høgskoler har erfaringer med betalingsstudier på stort sett alle fagområder. Dette gjelder også innen helse- og sosialfagene. HiNT har bl.a. gjennomført desentraliserte sykepleierutdanningsopplegg på oppdrag fra enkelt kommuner eller grupper av kommuner spesielt med tanke på å rekruttere fra gruppen med fagutdanning fra videregående skole. HiNT vil som utdanningsinstitusjon alltid ha det faglige ansvaret og legge den samme ramme- eller studieplanen til grunn som for studenter tatt opp på ordinære studier. Det vil også legges de samme krav til grunn både i forhold til opptak og eksamen. Antallet studenter tatt opp på ordinært grunnlag reduseres ikke, og dermed er det ingen som får sine muligheter eller rettigheter redusert. Det vi i avtalen med oppdragsgiver legger til rette for er studiested, studieprogresjon og økt nettoppfølging av studentene. Oppdragsgiver får velge studenter blant de som HiNT har godkjent til å fylle kvalifikasjonskravene for opptak ved studiet.
Erfaringene med disse betalingsstudentene på reseptarutdanningen så langt er gode. De har svært høyt kunnskapsnivå, høy motivasjon og legger ned stor arbeidsinnsats i sine studier. Teoristudiene er samlingsbasert i Sandnes, mens laboratoriesamlingene foregår i Namsos. Studentene følges tett opp mellom samlingene i et eget virtuelt klasserom på nettet. Studiene går over 4 år. Studentene arbeider i varierende omfang hos sin arbeidsgiver i tillegg til studiene.
I tillegg til god studentrekruttering og god studentgjennomstrømning, er utfordringen for reseptarutdanningen i Namsos å utvikle god og praksisnær FoU. Profesjonsutdanningene innen helse- og sosialsektoren har svake FoU-tradisjoner. Men formalkompetansen er nå på plass og fortsatt sterkt økende gjennom målrettede doktorgrads-, 1.lektor- og professorkvalifiseringsprogrammer. Nå når entreprenørfasen er over, står fagstaben klar til også å utvikle forskingen. Til nå har FoU- arbeidet i stor grad vært knyttet til 3 stipendiatstillinger. En stipendiat innen legemiddelteknologi disputerte ved UiTø i 2008, mens to er knyttet til Norges Veterinærhøgskole og vil disputere i 2009. Disse to stipendiatene har vært knyttet til en faglig satsing i HiNT på tema fiskehelse og har vært en del av et program for regional næringsutvikling. Namdalen er et av Norges fremste fiskeoppdrettsdistrikter og har både legemiddelindustri og forskningsstasjon innen aquamedisin. Nye spennende initiativ og kontakter med næringsliv og offentlig virksomhet gir gode muligheter for at FoU-virksomheten vil utvikle seg til å bli som det forventes av en akademisk institusjon.
Og hvordan gikk det med Apoteker Per Newrvik? Han fikk dekket sitt behov for reseptarer allerede etter at det første kullet var uteksaminert i 2004, og har siden ikke hatt behov for å tenke på rekrutteringsproblemer for reseptarer. I stedet har han tenkt mye på hvordan god tilgang på farmasøytisk kompetanse kan utnyttes i en næringsutviklingssammenheng. Bl.a. har han sammen med HiNT, og med støtte fra regionalt utviklingsfond, utredet mulighetene for etablering av et galenisk produksjonslaboratorium for legemidler i Namsos. Forhåpentligvis ser flere i bransjen denne muligheten og vurderer å etablere virksomhet i vårt nærområde. Slik kan farmasieventyret i Namdalen leve videre.