Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 28, 2021.
Av Erik Andrew*
*Erik Andrew (f. 1945) er cand. pharm. i 1969 og dr. philos. i 1985 fra UiO. Har vært klinisk forskningssjef (Vice President) i Nycomed Imaging, leder av Giftinformasjonen og prof. 2, først i farmakologi og senere i klinisk toksikologi ved Farmasøytisk institutt, UiO. Innehaver av Det Giftige Kors
På 1800-tallet var farmasi i ferd med å bli et universitetsfag ute i Europa (1). I Norge ble ikke farmasi regnet som et akademisk fag, selv om apotekereksamen ble avlagt ved det medisinske fakultet. Det er derfor bemerkelsesverdig at mange norske farmasøyter på 1800-tallet markerte seg forskningsmessig innen området kjemi og naturvitenskap (1,2). Farmasøyten Hans Henrik Hvoslef var en av disse og var den første nordmann som tok en doktorgrad i kjemi (3).
Hensikten med denne artikkelen er å dokumentere hva Hvoslef har gjort innen kjemi, farmasi, organisasjonslivet og som samfunnsaktør.
Hans Henrik Hvoslef ble født i Drammen i 1831. Foreldrene var Peter Hvoslef, kjøpmann, senere pakkhusforvalter ved Drammens og Oplands Kreditbank og Bolette Marie Stoltenberg (f. Nerdrum), tidligere gift med skipskaptein Henrik Bredesen Stoltenberg. Familien Hvoslef nedstammet fra Jylland i Danmark (4).
Hans H. Hvoslef gikk på Drammen Borgerskole i fire år og Drammens Latinskole i fire og et halvt år. Fra 1847 var han disippel ved Bragernes apotek og avla medhjelperprøven i 1950 for landsfysikus Frantz Peckel. Han tok Apotekereksamen i 1852, eksamen artium året etter og fortsatte ved Bragernes apotek til 1855 (5).
I 1863 giftet Hvoslef seg med Catharina Tank Riddervold (1844–1927), datter av stortingspresident, statsråd og biskop Hans Riddervold. De fikk 9 barn sammen, hvorav 7 vokste opp. Et av dem var Oscar Henrik Hvoslef (1877–1942). Han ble apoteker ved Svaneapoteket i Arendal (1937–1942). Catharina var søster til kjemiprofessor Peter Waages første kone. Waage og Hvoslef hadde et nært forhold, både familiært og faglig. Også Cato M. Guldberg, en annen venn og forskerkollega (se under Foreningsliv og verv), var gift med en av døtrene til Riddervold. Hvoslef, Waage og Guldberg var således svogere.
Hvoslef studerte ved Universitetet i Göttingen hos Friedrich Wöhler 1855–6 og tok en doktorgrad der i 1856 med tittel: Beiträge zur Kentniss der Phosphormetalle. (Bidrag til kjennskap om metallfosfider). Det er den første doktorgrad i kjemi oppnådd av en nordmann (3). Han hadde følge til Göttingen av sin skolekamerat, den senere apoteker Morten Stillesen (1833-1914).
Tilbake i Norge, arbeidet Hvoslef i ett og halvt år i Christiania hos løveapotekeren Harald C.Thaulow (6).
Etter tiden i Løveapoteket arbeidet Hvoslef ved «Det Kemiske Laboratorium, Universitetet i Christiania» (forløperen til Kjemisk institutt) hos bestyrer og kjemilektor Adolph Strecker (kjent tysk kjemiker med doktorgrad). Da Strecker forlot universitetet i 1960, bestyrte Hvoslef laboratoriet til svogeren Peter Waage ble ansatt som Streckers etterfølger. Waage var yngre enn Hvoslef og ble betraktet som en mer lovende kjemiker til tross for at han ikke hadde doktorgrad (2). Det lå nok også i kortene at Hvoslef (slik som andre farmasøyter ved universitetet som Hans H. Maschmann, Harald C. Thaulow, Hans von Ditten og Frantz P. Møller) var eller ville bli apotekere. Hvoslef ble ansatt som førsteamanuensis høsten 1861, og han og professor Waage foreleste avvekslende uorganisk/organisk kjemi og avholdt eksamener til 1867. Hvoslef var også kjemilærer ved Den militære høyskole.
På universitetet forsket Hvoslef særlig på organiske forbindelser og publiserte artikler på norsk, bl.a. «Om Santoninets chemiske constitution». Derfor ble hans arbeider ikke kjent ute i verdenen. Karakteristisk er en uttalelse fra den italienske forskeren Cannizaro, da han ble kjent med at Hvoslef hadde bestemt strukturen av santonin 10 år før han, at kjemikere ikke burde gjemme sine undersøkelser i skrifter ingen fikk se og på et språk ingen forsto (2).
I 1867 fikk Hvoslef bevilling til å opprette og drive hovedstadens 7. apotek – Apoteket Nordstjernen. Det ble åpnet samme år i Stortingsgt. 6. Apoteket ble vakkert innredet med et utsøkt fint officin, som dessverre ble rasert og brent i 1956 (7). Her ble Hvoslef apoteker til sin død i 1911. Gården var opprinnelig på to etasjer. Hvoslef kjøpte den og utvidet bygningen med en etasje til. Han kjøpte også nabohaven på hjørnet av Rosenkrantzgaten og Prestegaten, hvor han oppførte en annen gård (5). Familien bodde over apoteket og Stortingsgaten 6 står oppført som boligadresse i manntallet (8).
Apoteket Nordstjernen hadde i følge Y. Torud (9) den femte største årsomsetningen av apotekene i Christiania i 1877 og ga et brukbart levebrød.
Ifølge lov av 6. juni 1877 fikk fru Catharina Hvoslef fortsette driften av Apoteket Nordstjernen etter mannens død. Hennes sønn, farmasøyt Oscar H. Hvoslef, bestyrte apoteket fra 1911 til morens død i 1927.Ved hennes død opphørte den siste av de såkalte «enkeretter», som var knyttet til apotekenes personlige privilegier (5).
I 1876 kjøpte apoteker Hvoslef Øvre Jong Gård i Vestre Bærum for 7500 spd. Her bodde familien om sommeren (7). I 1896 kjøpte også Hvoslef feriestedet Valhall i fjellet vest for Bagn i Valdres (7). I 1883 gikk han også inn som investor/aksjonær i Nitedals Krudtværk i Nittedal, som ble etablert at Georg Frølich. Her gikk han inn med 10 000 kr. (en tiendedel av aksjekapitalen) sammen med flere kjente venner, bl.a. svogeren Peter Waage (10). Hvoslef så på dette som en ren investering i motsetning til kjemikeren Waage, som arbeidet som konsulent for Krudtværket for å forbedre kruttkvaliteten.
Peter Waage og Hans H. Hvoslef tok høsten 1858 initiativ til etablering av Den fysisk-kemiske Forening. Dette ble en lukket naturvitenskapelig forening av lovende studenter og unge forskere. De kom sammen hver lørdag kveld hjemme hos hverandre til avanserte naturvitenskapelige foredrag og diskusjoner.Verten skulle etter møtet sørge for to flasker med bayersk øl. Hvoslef var ved starten den eneste som var ferdig utdannet (11). Som vi ser på bildet fra 1859 var nå også Frantz P. Møller (1834- 1901) blitt medlem og senere ble også Morten Stillesen (1833-1914) opptatt i denne «eksklusive» foreningen. De tre farmasøytene/kjemikerne ble alle utnevnt til apotekere i ung alder, mens resten av medlemmene i foreningen ble etter hvert kjente vitenskapsmenn og professorer. Med dagens øyne er det imponerende hvordan farmasøyter på denne tiden gjorde seg faglig gjeldende i den nasjonale eliten innen kjemi/fysikk/naturvitenskap. De senere professorene i kjemi Peter Waage og i anvendt matematikk Cato M. Guldberg (ble etter hvert svogere) skiller seg likevel ut. Guldberg-Waages massevirkningslov fra 1864 er den eneste naturlov som tilskrives norske forskere og dreier seg om hvordan kjemiske stoffer reagerer med hverandre og danner nye stoffer (2).
Sammen med Frantz P. Møller var Hans H. Hvoslef medstifter av Den farmaceutiske Forening 1858 og formann i mange år (12). Han var også med på å etablere Apotekerforeningen i 1881 og sekretær i 10 år (13). Dessuten var han medstifter av Det farmaceutiske Understøttelsesselskap og fra 1879 medlem av den farmacutiske eksamenskommisjon.
Hvoslef ble oppnevnt som medlem av farmakopékommisjonen fra 1867 og var med på å utgi den andre norske farmakopéen i 1879 og den tredje i 1895 (9). Fra 1870 ble han medlem av landets medisinalkomité og fra 1872 konsulent for departementet i tollspørsmål. Dessuten ble han utnevnt som medlem i en rekke departementale komitéer.
Alt fra 1863 var han et aktivt medlem av «Videnskabs-Selskabet i Christiania». Han brukte også noe av sin arbeidskapasitet til internasjonale fagmøter. Hvoslef var medlem av juryen, dels formann, i de skandinaviske utstillingene i Stockholm i 1866, København i 1872 og 1888 og Verdensutstillingen i Wien i 1873.Videre var han sterkt involvert i nordiske naturforskermøter (5,7).
For sin faglige og samfunnsmessige innsats ble Hvoslef utnevnt til ridder av den Svenska Wasa Ordenen, den Danske Danebrogsordenen og St. Olavs Orden.
Hans Henrik Hvoslef var en dyktig farmasøyt med stor arbeidskapasitet og gjorde en betydelig faglig og samfunnsmessig innsats. Han vil særlig bli husket for å være den første nordmann som tok doktorgrad i kjemi. Men som mange unge farmasøyter med betydelig kjemikompetanse på 1800-tallet, ble de fleste apotekere i ung alder og forlot en lovende akademisk karriere. Thorstein H. Hiortdahl, prof. i kjemi, beskrev Hvoslef på følgende måte «Han var en grundig utdannet, kunnskapsrik kjemiker, og av hans personlige egenskaper er å fremheve den beskjedenhet som preget hele hans fremtreden og gjorde han avholdt og aktet av alle» (3).
Hans Henrik Hvoslef (1831–1911) var en av flere farmasøyter som tilhørte landets fremste naturvitenskapelige forskere midt på 1800- tallet.
Han vokste opp i Drammen og var disippel på Bragernes apotek fra 1847. Medhjelperprøven ble avlagt i 1850 og Apotekereksamenen i 1852. Etter noen år ved Bragernes apotek dro han til Göttingen i Tyskland for å studere kjemi. I 1856 ble han dr. philos. på avhandlingen: «Beiträge zur Kentniss der Phosphormetalle» (Bidrag til kjennskap om metallfosfider). Han var den første nordmann som tok en doktorgrad i kjemi.
Etter noen år ved Løveapoteket i Christiania begynte han som 1. amanuensis ved «Det Kemiske Laboratorium, Universitet i Christiania». Han var bestyrer her inntil svoger Peter Waage ble utnevnt til professor og leder av det kjemiske laboratoriet (forløperen til Kjemisk institutt). Han publiserte flere vitenskapelige arbeider og vanket i den naturvitenskapelige eliten i Christiania. Han var også kjemilærer ved Den militære høyskole. I 1867 fikk han bevilling til å opprette og drive hovedstadens 7. apotek – Apoteket Nordstjernen – som han drev til sin død i 1911.
Hans H. Hvoslef giftet seg i 1863 med Catharina Tank Riddervold (1844–1927). De fikk 9 barn bl.a. apoteker Oscar Henrik Hvoslef (1877–1942). Ifølge lov av 1877 fikk fru Catharina Hvoslef fortsette driften av Apoteket Nordstjernen etter mannens død. Hennes sønn Oscar H. Hvoslef bestyrte apoteket fra 1911 til morens død i 1927. Ved hennes død opphørte den siste av de såkalte «enkeretter», som var knyttet til apotekenes personlige privilegier.
Hvoslef var medstifter i 1858 av «Den farmaceutiske Forening» og formann i mange år. Også medstifter av Apotekerforeningen 1881 og sekretær i 10 år. Han var i mange år medlem av Farmakopékommisjonen, som ga ut den andre og tredje norske farmakopéen. Fra 1870 var han også medlem av landets medisinalkomité og en rekke departementale komitéer. Dessuten var han juryformann i de skandinaviske utstillingene i Stockholm i 1866, København i 1872 og 1888 og Verdensutstillingen i Wien i 1873 og var sterkt involvert i nordiske naturforskermøter. Hvoslef ble utnevnt til ridder av den Svenska Wasa Ordenen, den Danske Danebrogsordenen og St. Olavs Orden.