Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 30, 2023.
Av Bjørg Aslaug Ek*
* Bjørg Aslaug Ek, f. 1948, cand. pharm. 1971, spesialist I sykehusfarmasi 1991. Ansatt ved Rikshospitalets apotek, Farm. Inst, UiO, Sentralsykehuset for Østfold, Fredrikstad, senere Sykehusapoteket Fredrikstad, sykehusapoteker samme sted 1994-2012, seniorrådgiver i Sykehusapotekene HF, pensjonist siden 2016.
Blant noen gamle dokumenter fra Østfold krets av Norges Farmasøytiske Forening dukket det opp en del brev fra 1890-tallet. Disse brevene forteller litt om hvordan arbeidsforholdene i apotek var på den tida og litt om hva farmasøytene var opptatt av. Før vi ser nærmere på innholdet i brevene, la oss tenke oss tilbake til 1890-tallet. Hvordan så Norge, og spesielt Østfold, ut? Norge var i union med Sverige, og Oscar II var konge. Tida var preget av gryende politisk interesse, stemmerett for menn, parlamentarismen og opprettelse av politiske partier. Nasjonalismen sto sterkt. Det ser vi i bildekunst, musikk og litteratur. Den teknologiske utviklingen gikk raskt. I Østfoldbyene ble stadig ny industri utviklet: trelast, teglverk, tekstilindustri, papirindustri osv. Østfold var faktisk det mest industrialiserte fylket i Norge på den tida. Telefonnettet var under utbygging. Østfoldbanen ble åpnet i 1897. Det første elektriske lyset ble tent på Lisleby Brug i Fredrikstad i 1877. Det var handel, eksport og import, og seilskutene lå tett i tett i havnene. Mange utvandret til Amerika, mens mange dro fra Sverige til Norge. Det skjedde mye som påvirket folks hverdag.
Den første kvinne som avla apotekereksamen, het Helga Eide (senere Parr), og det skjedde i 1895, samme år som det første brevet er datert.
Norges første fagforening var Den Farmaceutiske Forening (Nå Norges Farmasøytiske Forening). Den ble stiftet i Kristiania i 1858. Aktiviteten var ikke stor de første årene. Foreningen slet med få medlemmer og dårlig økonomi. Formålet var å arbeide for standens interesser. Det ble holdt møter, men det var bare medlemmer som bodde i Kristiania som hadde mulighet til å møte. Arbeidsdagene var lange; alle apotek måtte holde åpent hele døgnet, året rundt. I 1893 opprettet foreningen sitt eget tidsskrift, «Farmaceutisk Tidende», som skulle være et bindeledd mellom medlemmene. I 1894 var medlemskontingenten 12 kroner for innenbys og sju kroner for utenbys medlemmer. Tidsskriftet fikk alle medlemmer tilsendt. Dette førte til en økning i medlemstallet. I juni 1895 ble det i tidsskriftet oppfordret til å opprette lokalforeninger. I Fredrikstad skrev S. Sørensen følgende brev til farmasøytene i byen:
Fredrikstad 25/6-95
Til d`herrer farmaceuter i Fredrikstad I henhold til den i farmaceutisk tidendes sidste nummer til udenbys farmaceuter rettede oppfordring til paa litt større steder at danne lokalforeninger med det formaal at værne om farmaceutiske interesser og træde støttende til i sage, der af den farmaceutiske forening i Kristiania maatte bli bragt frem til gavn for os farmaceuter, skal jeg herved tillate mig at anmode d`herrer farmaceuter i Fredrikstad om at tegne sig som medlemmer af en eventuel farmaceutisk lokalforening for Fredrikstad.
Ærb. S. Sørensen
Han fikk god respons. Alle farmasøytene i byen ble med, og Fredrikstad farmaceutiske Forening ble stiftet, med åtte medlemmer, 2. juli 1895. 20.august sendte Sørensen en fortegnelse over medlemmene til cand.pharm. Fredrik Dessen, som var formann i Kristianiaforeningen. Provisor Jonassen var valgt til formann og Sørensen selv til sekretær.
Allerede 30. august sendte Fredrik Dessen et begeistret svar, hvor han bl.a. skriver: «Maatte den nye Lokalforening vogse sig stor og stærk!» Saken vil bli omtalt i neste nummer Tidende, til oppmuntring for andre. Han sender også en «Hjertelig Hilsen til hver især, med et oprigtigt Ønske om Held og Fremgang til fælles bedste…»
Om Kristianiaforeningens lover også skal gjelde lokalforeningen diskuteres, og Dessen viser til en lovkomite som samme høst vil legge fram forslag til nye lover.
Trondhjems farmaceutiske forening ble stiftet 9.oktober 1895 og Bergens farmaceutiske forening 16.november samme år.
På datoen for stiftelsen av Kristianiaforeningen gikk følgende telegram fra Fredrikstad til Kristiania den 2.11.1895:
«Farmaceutisk forening, Rigshospitalet, Kristiania
Foreningen Fredrikstad sender foreningen sin hilsen med ønsket om held i arbeidet for farmaceuternes krav.
Bestyrelsen.»
Svaret kom neste dag: «Tak. Vi skal løfte i flok.»
Vi gjør et sprang fram til den 13.april 1896; Fredrik Dessen i Kristiania sender et brev ang. medlemskap og stemmerett i foreningen. Han skriver at i saker som sendes ut fra hovedforeningen og i saker som sendes inn til denne, bør bare medlemmer kunne avgi stemme. I andre saker, kan også andre i standen avgi stemme. Stemmer fra utenbys medlemmer må undertegnes med navn for evt. kontroll.
Han avslutter brevet: «Vi ønsker Farmaceutforeningen alt held i deres arbeide for søndagslukningen, en notis ang. den sag vil faa plads i første no. af «Farm.Tid.»
Neste brev fra Dessen var skrevet allerede den 20.april 1896, hvor han henleder oppmerksomheten på «gageringssagen», som har vært omtalt i «Farm. Tid.» no. 4. Saken skal behandles om 14 dager og han venter å høre farmaceutforeningens uttalelse innen den tid.
Fredrikstadforeningen svarer at «gagespørgsmaalet» ikke kan behandles før medlemskaps- og stemmerettsspørmålene er avklart.
Saken om vekselvis stenging på søn- og helligdager der det var mer enn ett apotek, var tatt opp flere ganger tidligere. I 1896 ble saken tatt opp i Fredrikstad, og foreningen sendte følgende brev til Fredrikstad lægeforening:
Til Fredrikstad lægeforening Fredrikstad
Da Fr.stad farmaceutforening agter at indgaa til indehaverne af de to apotheker paa Vestsiden med andragelse om vexelvis stængning søn- og helligdage tillader man sig herved at anholde om den ærede forenings udtalelse ang. en saadan foranstaltnings gjennomførelse, idet man tillader sig at bemærke at der i en flerhed af landets byer med 2 apotheker er etableret en slig ordning.
Paa Fredrikstad farmaceutforenings vegne p.t. formand Jonassen L. Beer
Ligelydende til distriktslæge Grimsgaard Græsvik 19/II 9…
Det ble innhentet opplysninger fra flere hold, og følgende brev ble sendt til en av de aktuelle apotekerne:
Hr.apotheker Haa….. Fredrikstad
Fredrikstad farmaceutforening tillader sig herved i ærbødighed at andrage om hr.apothekerens medvirken til vekselvis stængning af deres apothek søn- og helligdage. I den anledning har foreningen indhentet erklæringer angaaende stængning fra de steder, hvor denne er gjennomført og tillader sig at henvise til vedlagte bilage fra de forskjellige apothekere, hvoraf vi ser at alle parter er tilfredse med ordningen hvilket man ogsaa maa antage vil bli tilfældet for Fredrikstads vedkommende. Ligesaa henvises til vedlagte anbefalinger for sagens gjennomførelse fra Fredrikstad lægeforening ved formanden hr. dr. Haa… samt fra hr. distriktslæge Grimsgaard. Den samstemmiged fra samtlige steder, hvor stængning er gjennomført samt den tilslutning tanken har faaet fra byens læger og distriktslægen gjør at man med haab om et heldigt udfald trøstig overlader sagen til hr. apothekerens velvilje. Paa F.j
Neste gang vi hører om saken, er i et noe ufullstendig dokument, som kan være en årsberetning for 1896, hvor det står:
«Foreningens arbeide i aarets løb gik for en væsentlig del ut paa at opnaa delvis lukning af «Hjorten» og Vestsidens apothek. Dette er nu ved kongl. resol. af 21 st Nov f. aar naadigst tilladt. Den 6te lukkedes første gang Vestsidens apothek, der siden dets oprettelse i 1688 havde været i uafbrudt drift var stengt den dag. Dagen fandt man burde erindres med en liten fest der afholdtes i hotel Scandinavie hvor de farmaceuter der var fri møtte op.»
Vestsidens apotek hadde vært åpent/tilgjengelig døgnet rundt hver dag i mer enn 200 år!
Av årsberetningen framgår videre at foreningen har åtte medlemmer, et fra Græsvik, et fra Sellebakk, to fra Vestsiden, to fra Hjorten og to fra Svanen. Samtlige farmasøyter i Fredrikstad og omegn er medlemmer. Foreningen avholdt sju møter det året.
Det har kommet forslag fra farmasøytene i Smaalenene (Indre Østfold) og Fredrikshald (Halden) om å utvide foreningen til å omfatte hele amtet. Forslaget ble avslått, da man i så fall måtte oppløse den herværende forening, hvilket «paa det herværende tidspunkt anses uheldigt». Dokumentet avsluttes med: «Ønskende foreningernes trivsel og fremgang.»
Fra foreningen i Trondheim ble det i mars 1897 tatt initiativ til avholdelse av et felles landsmøte førstkommende sommer. Formannen Å. Laugsand sendte ut et langt brev med argumenter for dette. Han skriver bl.a.:
«Dannelsen af Lokalforeninger i de større Byer har virket godt, og det er glædeligt at se, hvor Interessen for Standen er vågnet de sidste par Aar, men hvor jeg dog at vi paa langt nær kan sige at være godt organiseret. Uagtet vi har vort eget Tidsskrift, hvorigjennom man kan fremkomme med sine meninger og ideer, saa er dog dette ikke nok, thi vi maa erindre at de fleste Farmasøiter har en lang Arbeidsdag, et sa udslidende Arbeide, at man ikke kan vente, at de i sin korte Fritid kan være oplagt til at arbeide. Jeg tror, at hvis man fik permanente Landsmøter, f.eks. hvert 5te Aar hvor Farmasøiter fra det hele Land kunde møtes til Drøftelser af sine Interesser, det vilde bidrage meget til at skaffe en fastere Organisation med et Samhold som efter min Mening er absolut nødvendig, skal vi gjøre os Håb om at faa gjennomført de for Standens Trivsel og udvikle påkrævede Reformer. – Spørgsmålene vil her faa en alsidigere Udredning, og de der fatte Beslutninger vil komme til at virke kraftigere ligeoverfor de Autoriteter, man eventuelt havde at henvende sig til. – Jeg vil i Korthed forsøge at udtale for mine Herrer, hvorledes jeg har tenkt mig, Tanken kan realiseres. – De Indvendinger som kan fremføres herimod er, for det første at de fleste af de Farmasøiter der bor langt borte fra Xania, ikke kan klare Reiseudgifterne, og for det andet at mange ikke kan komme fra Apotheket saa lang tid. – Omkostningspørgsmålet vil bli det vanskeligste at komme over, men jeg tror dog, disse Vanskeligheder maa kunne overvindes. – Den vordende Komite, som faar med Sagen at bestille, kan henvende sig til Jernbanebestyrelsen og Dampskibsselskaberne med Anmodning om Fragtmoderation, og hvorfor skulde en sådan mere nægtes Farmasøiterne end såmange andre, som er vist Imødekommenhed? – En Indrømmelse af halv Fragt for de 15 a 20 Farmasøiter der her blir tale om, vilde for Staten og Dampskibsselskaberne ikke spille nogen Rolle. Men for vedkommende Farmasøiter vilde det have meget at sige. – Med Hensyn til Tiden måtte man naturligvis vælge denne paa den tid, da der er mindst at gjøre paa de fleste Apotheker – antagelig Begyndelsen af August. Den Imødekommenhed føler jeg mig overbevist om, at de fleste Principaler vil vise sine Folk, at de fik sin Ferie paa den Tid til hvilken Landsmødet var bestemt.»
Forslaget ble vedtatt med 12 mot en stemme i Trondheim.
Foreningen i Kristiania svarte den 21/5:97:
I møde den 10 ds vedtages enstemmig følgende Forslag: «Behandlingen af Forslaget om Afholdelse af et farmac. Landsmøde udsættes indtil videre av Hensyn til den knappe Tid og i Paavente af, at den departementale Apothekerkomites og Instituttkomiteens Indstillinger kan foreligge for et eventuelt Landsmøde. Man tillader sig forøvrigt at henvise til det i sidste Nummer af «Farmac.Tidende» optagne Referat.»
Den departementale Apothekerkomite, som det vises til, ble opprettet i 1892 og avga sin innstilling i 1898 med forslag til ny apoteklov. Instituttkomiteen kan være en komite nedsatt av Justisdepartementet i 1896 for å utrede spørsmålet om en farmasøytisk læreanstalt.
Året etter ble saken fulgt opp i Kristiania. Foreningen i Fredrikstad mottok et brev fra Fredrik Dessen, hvor han informerer om at det er besluttet å avholde et farmasøytisk landsmøte neste år. Det skal nedsettes en komite på seks medlemmer, hvorav en representant fra Fredrikstad. «I henhold hertil tillader man sig at anmode den ærede Forening om snarest at foretage Valg.»
L.B. Jonassen ble valgt, og foreningens første landsmøte ble holdt 31.august – 2.september 1899, med 124 deltakere, hvorav 33 apotekere. Apotekere kunne fremdeles være medlemmer i foreningen.
I 1898 ble det også satt søkelys på farmasøytenes arbeidstid. Foreningen i Fredrikstad ville at apotekene skulle stenge kl.8 om kvelden og sendte tydeligvis flere forespørsler til Trondheim, hvor dette allerede var innført. F. Werring uttalte seg positivt. Dette hadde ikke ført til mindre omsetning, og han hadde heller ikke hørt om noen utilfredshet verken blant publikum eller leger. Egentlig mente han at de burde stenge allerede kl.7, noe Kristianiaapotekene burde gå i gang med først, for en gangs skyld, skriver han.
Johan Brun sender følgende memorandum:
Memorandum
Fra Johan Brun, Svaneapotheket
Til Herr cand. K. Knutsen, Fredrikstad Trondhjem den 1 oktb 1898
I anledning af Deres spørsmaal i ærede skr. af den 27 f.m. kan jeg meddele, at apothekerne her i byen lukkes hver aften fra kl 8 (fra juni 1895), og at dette ikke har vakt nogen modvilje hverken af læger eller af Kunder. Tvertimod har lægerne fundet det hensiktsmæssigt af hensyn til de tidligere visiter udover kveldene. Medhjælperne og især elevene faar en fuldere og rimeligere aftensro, og apothekerne faar anledning til concentration af arbeidet og lettelse i inspectionen. Dertil spares der lys og opvarming – et ikke saa lidet moment i økonomisk henseende. Jeg tror, De bør arbeide for sagen, der er nyttig og god.
Med ærbødig hilsen
Deres meget forbundne
Johan Brun
Robertus Hirsch var først skeptisk til ordningen, men har snudd:
Trondhjem 3.10.98
Hr. Robertus Hirsch cand.pharm. K. Knutsen Fredrikstad
Som Svar paa Deres Ærede af 27de f.m. skal jeg faa lov til at oplyse følgende: Fra først af var jeg absolut imod Lukning saa tidligt som Kl.8, idet jeg antog, at den tidlige Lukning vilde medføre adskillig Opringning og derved frembringe Uvillie hos Farmaceuterne ligeoverfor Publikum. Jeg gikk dog tilslutt med derpaa, og jeg maa sige, at jeg er forbauset over, at det er gaaet saa godt, og at Publikum saa forholdsvis snart har fundet sig til rette ved Forandringen. Nogen udtalt Misnøie fra Publikums Side har jeg ikke hørt udtalt, og Farmaceuterne er naturligvis vel fornøiet dermed. Jeg vil imidlertid tilføie, at Trondhjems Publikum i de senere Aar har vist en ganske mærkelig Hensynsfuldhed ligeoverfor Apothekerne, specielt om Søndagene.
Ærbødigst
Dette er det siste brevet, sendt for ca.125 år siden. Det er nok tilfeldig at akkurat disse papirene er bevart. De gir oss et lite glimt inn i en annen tid. Mye er forandret, og kanskje vi skulle sende en vennlig tanke til våre kolleger, som den gangen startet arbeidet for å forbedre farmasøytenes arbeidsvilkår.
Artikkelen bygger på en del brev og andre dokumenter datert mellom 1895 og 1898. Her får vi et innblikk i opprettelsen av de første farmasøytiske foreningene utenfor Kristiania, og vi kan se noen av sakene som opptok farmasøytene på den tida. En viktig sak var vekselvis stenging på søn- og helligdager på steder med mer enn ett apotek, dessuten ble stenging kl.8 om kvelden tatt opp og gjennomført flere steder. Etter en del diskusjon ble foreningens første landsmøte arrangert i 1899.