Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 17, 2010.
Studentenes stemmer er viktige i et historieprosjekt om utdanning. Derfor ble det inngått en avtale med de to utdanningsinstitusjonene i 2008. Studenter for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde en praksisoppgave hvor de skulle intervjue en reseptar om deres yrkesrolle, om studietid, arbeidsliv og syn på fremtiden. En del av praksisoppgaven var at studentene skulle reflektere over sin fremtidige yrkesrolle. Her presenteres noen av refleksjonene.
Jeg håper å utvikle meg til en reflektert og ydmyk farmasøyt i møtet med kunden. Mange års kursing har gitt meg stor personlig utvikling i kommunikasjon med kundene, som jeg håper å dra med meg når jeg nå skal få en stor faglig utvikling. Det faglige ansvaret til en farmasøyt er stort, med ansvar for menneskers liv og helse. Og når jeg tar slike store ord i munnen, så blir jeg redd for følgene av eventuelle feil jeg gjør, men jeg vet jeg har andre farmasøyter å støtte meg til. Så veien blir nok til mens jeg går.
Jeg er også redd for at overgangen fra apotektekniker skal bli vanskelig, mest fordi jeg er vant til å overlate ansvaret til farmasøytene. Men jeg hører og ser at kollegaen min som er reseptarfarmasøyt, hun ser egen fremgang, og det håper også jeg å klare. Selv om jeg har arbeidet i apotek i 11 år, så er mange av farmasøytenes arbeidsoppgaver ukjent terreng for meg. Men viktigst blir alle de nye ansvarsområdene, de føler jeg stor respekt for. I denne jobben er det viktig med gode samarbeidsevner, både innad på apoteket, men også profesjonelt mot andre yrkesgrupper. Og der tror jeg at jeg har et stort fortrinn, for samarbeidet på apoteket jeg arbeider, er veldig godt mellom apotekteknikere og farmasøyter. Jeg vil så gjerne bli ansvarlig og bevisst i mine fremtidige farmasøytiske avgjørelser, men det er nok erfaringen som vil gjøre meg trygg til sist. Så jeg må bare vente og erfare, for ting tar tid.
Min yrkesrolle har jeg så vidt fått en forsmak på i praksisperioden og jeg ser allerede nå at jeg vil få et stort ansvar som farmasøyt i apotek. Det vil være mange momenter som jeg må ta hensyn til og mestre på en god måte. Det jeg ser på som viktigst er selve kundemøtet. Det at jeg skal kunne formidle den kunnskapen jeg sitter inne med til kunden på en best mulig måte. Ikke bare korrekt og viktig informasjon, men også å kunne fremstille det slik at det er forståelig for kunden. Brukermedvirkning er særdeles viktig, for i mange tilfeller må jeg jobbe for å finne løsninger i samråd med kunden. Det vil da være viktig at jeg kan fremtre på en slik måte at kunden kan stole på meg og er villig til å gi meg viktig informasjon. Kanskje er det noe i kundens hverdag som står til hinder for rett legemiddelbruk, da vil det være viktig for meg som farmasøyt å oppdage dette gjennom dialog med kunden og kunne ta hans eller hennes behov med i et forslag til endret bruk. Ofte er de som benytter seg av apotekets tjenester, en variert gruppe mennesker. Det vil være viktig for meg at jeg kan forholde meg til alle disse og kunne tilby de den hjelpen eller informasjonen de trenger uavhengig av hvem de er.
Deltagelse på kurs og aktiviteter for å heve kompetansenivået ser jeg på som et viktig ledd i farmasøyters utvikling, og som en fin måte å møte den faglige utfordringen farmasøytene som yrkesgruppe står overfor. Ny kunnskap ser stadig dagens lys og nye legemidler slippes ut på markedet hele tiden. Det er derfor viktig for farmasøyter å holde seg oppdatert også i tiden fremover.
Fokuset på kunden blir stadig større og tiden man har til rådighet til hver enkelt kan bli kort på et travelt apotek, derfor ser jeg på det som en utfordring å kunne imøtekomme kundens ønsker og behov i en stressende hverdag. En er avhengig av å kunne disponere tiden sin riktig og vurdere i hvilke situasjon en skal bruke mye tid på informasjon og i hvilke situasjoner en kan bruke mindre tid.
Det er ikke bare kunden en skal forholde seg til på apoteket, det er også kolleger og andre medarbeidere. For å få et godt arbeidsmiljø der en jobber er det viktig å kunne forholde seg til de andre ansatte enten det er teknikere, farmasøyter, apotekere, studenter eller andre. Jeg har den oppfatning at et godt arbeidsmiljø er med på å gjøre hverdagen bedre. Dersom en ikke trives med dem en jobber sammen med, får en heller ikke noe positiv opplevelse av den jobben en gjør. Det er derfor viktig å gjøre en innsats for det sosiale miljøet på arbeidsplassen og ta hensyn til andres meninger og behov. Det vil ikke bare være et samarbeid innad i apoteket som er viktig for farmasøyter, men også å ha god relasjon til annet helsepersonell, som for eksempel leger, veterinærer, tannleger osv.
Et slikt samarbeid tror jeg blir mer og mer viktig også i fremtiden. Jeg ser for meg at det kommer til å dannes «flerbruksklinikker» hvor flere ting blir samlet på ett sted og hvor godt samarbeid mellom flere helseprofesjoner vektlegges. Det jeg tenker meg er for eksempel at leger, helsesøster, fysioterapeuter og farmasøyter holder til samme sted og jobber på tvers for å fremme brukerens helse.
Gleden ved å kunne gi mye mer faglig av meg selv i møte med kunden har økt etter videreutdanningen. Det å få en bachelor i farmasi, gjør at jeg får en større faglig kunnskap som gjør at jeg kan utføre jobben med en større trygghet overfor kundene. Jeg har tidligere kun sett på meg selv som ansatt i apotek, og har egentlig ikke tenkt muligheten til å gjøre noe annet. I dag ser jeg ikke meg selv nødvendigvis i en stilling som reseptarfarmasøyt på apoteket i framtiden. Erfaringen fra kjedekontoret, kombinert med en ny utdanning, håper jeg kan bidra til at jeg får større variasjonsmuligheter senere. Administrasjon og undervisningsvirksomhet er muligheter jeg kan se for meg. Å kunne dele av egen kunnskap med kolleger, slik at man sammen står sterkere til å møte de utfordringer som fremtiden bringer ville vært en glede. Jeg ser også muligheten til å bidra til et bredere samarbeid mellom de forskjellige delene av helsevesenet slik at man sammen kan oppnå en god forvaltning av statens bevilgninger.
Hva vil det si å være reseptar, og hva vil det si å være cand.pharm? Kan man, når det kommer til yrkesrollen, egentlig skille mellom reseptarfarmasøyt og provisorfarmasøyt? Den ene har en treårig utdannelse som hovedsakelig retter seg mot apotekarbeid. Den andre har et bredere faglig grunnlag og er derfor kvalifisert til flere typer jobber. I apotek er arbeidet stort sett likt for alle, bort sett i fra apotekeren. Yrkesrollen avhenger jo også av hva slags oppgaver man utfører, og det kan variere vel så mye reseptarene i mellom, som mellom reseptarer og cand. pharm.ere. Når man går inn i yrkeslivet som reseptar, så tror jeg grunnlaget må være hva det faktisk er man skal gjøre i jobben, ikke hva slags bakgrunn man har. Selv om reseptarfarmasøyten og provisorfarmasøyten har ulik bakgrunn, så vil erfaringene i for eksempel et apotek være felles.
Yrkesrollen til reseptarene har jo endret seg mye siden utdannelsen startet opp. Tidligere drev apotekene mye med egen produksjon av legemidler, og dette var en stor del av arbeidshverdagen til reseptarene. I dag er dette imidlertid nærmest fraværende på de fleste apotek. Yrket har, slik jeg ser det gått fra å være et delvis håndverksyrke til å bli mer et helse- og sosialfagyrke. Fokuset i dag er i stor grad på pasienten. Kanskje har man et litt fjernere forhold til varene som selges. Jeg føler det derfor som en slags yrkesplikt å holde fagkunnskapen fra legemiddelproduksjon ved like, til tross for at det ikke er en del av arbeidshverdagen i et apotek.
Apotekhverdagen er gjerne travel, med mange kunder på vent, telefoner som ringer forsendelser som skal ut. Noen ganger kan faget komme litt i bakevja, noe intervjuet med reseptaren bekreftet. Yrkesrollen lider under tidspresset, fordi man kan bli nødt til å gå på bekostning av hva som anses som faglig forsvarlig. Er jeg egentlig sikker på at denne doseringen er riktig, og har jeg tid til å slå det opp? Kan det tenkes at denne personen bruker astmamedisinen sin feil – bør jeg undersøke det nærmere, til tross for at det står 7 stykker i kø? Hele tiden dukker det opp slike dilemmaer. Dette handler også om å ta et valg. Hva slags farmasøyt ønsker jeg å være? Jeg vil tro at yrkesrollen styrkes ved å ta seg tid til faglige utfordringer som oppstår. Selv om det er krevende, vil man få igjen for det i form av større faglig sikkerhet og selvtillit. Man skal gi seg selv tid – fordi det tar tid å bli trygg i en yrkesrolle.
Noen har også sagt til meg: Utdanner du deg til farmasøyt? Til å jobbe i butikk, altså? Ja, et apotek er en butikk. Men det er også en del av helsesektoren – den jobben farmasøyten gjør i apoteket skal bidra til riktig legemiddelbruk i befolkningen, og sørge for at utlevering av legemidler foregår på en forsvarlig måte, jf. § 1-1 i Apotekloven. Vi er også helsepersonell, og dermed underlagt Helsepersonelloven. Det betyr at vi skal utføre arbeidet i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Det skal være en balansegang mellom salg og forstandig veiledning.
Dette er inspirerende! Å få mulighet til å ta et nytt studium i voksen alder, i tett samarbeid med kollegaer fra apotek over hele landet. Jeg har bakgrunn som sykepleier og mener kombinasjonen farmasøyt og sykepleier kan gi meg gode muligheter. Da tenker jeg både på arbeidsoppgaver, ansvarsområder og utviklingsmuligheter. Jeg har kun noen måneders erfaring med arbeid i apotek og har til nå hatt nok med å sette meg inn i de arbeidsoppgavene som teknikerne gjør. De andre har også brukt meg som en ressurs i forhold til sårbehandling. Når jeg tenker på at jeg om 4 år står med autorisasjonen som reseptarfarmasøyt, er det mange tanker som går gjennom hodet mitt. Først og fremst er det litt skremmende med det ansvaret som arbeidet fører med seg. Jeg må tørre å ta avgjørelser og stole på meg selv. Da tenker jeg også at det er viktig med et godt samarbeid med kollegaer slik at vi kan gi råd og veilede hverandre. Det er viktig med et miljø på arbeidsplassen hvor man kan søke støtte dersom man er i tvil om sine avgjørelser. Jeg er en person som liker å gjøre alle til lags. Dette er nok noe jeg må arbeide med, slik at jeg kan leve med å måtte ta noen upopulære avgjørelser. Jeg er rolig, ærlig og liker å se humoristisk på saker og ting. Det tror jeg kommer godt med i dette yrket. Jeg ser at hverdagen til tider er meget hektisk, med 4 stykker i kø for kontroll på resepter, en har spørsmål om helt andre ting og i tillegg skulle man helst tatt noen telefoner. Arbeidet krever nøyaktighet, som intervjuobjektet mitt fortalte. Da gjelder det å holde roen, også når det går fort, og sørge for at arbeidet blir gjort ordentlig.
Jeg gleder meg til å kunne veilede kundene mer enn det jeg gjør i dag. Jeg liker å ha mye kunnskaper om det jeg veileder om, da er det også lettere å veilede med enkle ord slik at kunden forstår hva jeg snakker om. De første årene etter endt utdannelse kommer jeg nok til å arbeide i apotek. Jeg kan godt tenke meg å få tildelt en del ansvarsområder som gjør at jeg kan bruke kunnskapene mine fra sykepleien. Det være seg blodtrykk, diabetes, ernæring og sårbehandling. Jeg liker også godt å undervise. Kanskje jeg etter hvert kan brukes på utdanningsinstitusjoner eller drive med legemiddelinformasjon til andre institusjoner? Mulighetene er mange og jeg gleder meg til å komme i gang med mitt nye framtidige yrke.