Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 24, 2017.
Av Aslaug Gombos*
Utdrag av foredrag ved møte i Norsk Farmasihistorisk Selskap, 4. november 2016
*Apotekereksamen 1959, provisor1960–65 og 1980–82, lærer Apotekteknikerskolen 1965–75, lektor Statens Reseptarskole 1975-80, formann i NFF 1978–82, redaktør Norges Apotekerforening 1982–1992, apoteker Bragernes apotek Drammen 1992–2001, apoteker Apotek1 Buskerud Storsenter 2001–2002.
Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve var født 1868 i Vang, nå Hamar. Hun tok farmasøytisk medhjelpereksamen våren 1891 og var deretter ansatt ved Lillestrøm apotek og ved Molde apotek. Hun tok apotekereksamen våren 1895 og var blant de aller første kvinner som fullførte apotekereksamen etter at kvinner i 1884 fikk adgang til utdanningen.
Ulrikke Greve vokste opp i et miljø som var levende opptatt av husflid og brukskunst. Hennes far startet landets første husflidskole. Mathias Sigwardt Greve var lege og ble i 1883 direktør ved Rikshospitalet i Kristiania. Dette preget også miljøet rundt unge Ulrikke, og medvirket nok til at hun fikk disippelplass hos apoteker Ditten ved Rikshospitalets apotek.
Ulrikke Greve praktiserte ikke som farmasøyt etter apotekereksamen. Hun begynte å veve og gikk i lære hos veveren Augusta Christensen, først og fremst for å beherske billedvev. Fra 1900 drev hun vevskolen ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim. Senere flyttet hun til Kristiania og startet sin egen vevskole.
Ved siden av undervisningen hadde hun stor produksjon av egne tepper og ble ansett som en mester i farging i Norge på denne tiden.
Et viktig arbeid fra 1914 er Blaa skov, vevd etter en kartong av Arne Kavli. Her fjernet hun seg fra stram billedvev og lekte seg med garn og farger.
Som hennes hovedverk regnes utsmykningen av Harald Hardråde-salen i Oslo Rådhus (1936–1937). Disse to teppene ble laget i samarbeid med Axel Revold.
Ulrikke Greve ga ut novellen Naar man er ung i 1890, og romanen Den morsomme verden i 1922.
Ulrikke Greve trakk seg tilbake fra kunstnerlivet etter at teppene til Oslo Rådhus var ferdige i 1937. Hun døde i 1951, 83 år gammel.
I en artikkel i Norsk biografisk leksikon omtales hun som en ledende skikkelse i miljøet som var opptatt av norsk kunstvev rundt 1900. Hun var leder for ulike vevskoler og atelierer. Hun førte an i eksperimenteringer og nytenkning knyttet til billedveven som kunstform, og er blitt tildelt æren for å ha innført den europeiske gobelinvevingen i Norge.