Norsk Farmasihistorisk Selskap
Denne artikkelen er republisert fra Cygnus nr 28, 2021.
Av Per Flatberg*
*Per Flatberg (f. 1937). Apotekereksamen 1961. Yrkeserfaring bl.a. som apoteker ved Lørenskog og Levanger apotek. Har innehatt er rekke tillitsverv både utenfor og innen farmasi og apotekvesen. Spesielt nevnes formann i Norges Farmaceutiske Forening 1974–78 og president i Norges Apotekerforening 1995–1999. Han er innehaver av det Giftige kors. I 2008 mottok han H. M. Kongens fortjenstmedalje i gull.
Mange i den farmasøytiske etaten har opp gjennom årene vært redaktører eller redaksjonsmedarbeidere i tidsskriftet Veneficus og gått til verket med mye entusiasme og pågangsmot.
Jeg var sammen med Bjørn Lamborg redaktør i 1960-61,og når jeg nå skal skrive om Veneficus, blir det mye om tidsskriftet i min egen studietid. Jeg har imidlertid bladd gjennom mange tidligere nummer, men det er en uoverkommelig oppgave for meg nå å gi en fyllestgjørende omtale av Veneficus sin historie fra 1935 og fram til i dag. Noen smakebiter blir det i det følgende.
Det første nummeret av Veneficus kom i 1935, etter at det i noen år hadde vært et stensilert studentblad. Veneficus har bestått siden da med et avbrudd under krigen, og i tidsskriftets kontor på Farmasøytisk Institutt er det et fyldig arkiv. Veneficus under krigen er fyldig beskrevet i Cygnus i oktober 2010 (1).
Veneficus har opp gjennom årene endret omslag mange ganger, og de siste årene også kommet i et annet format.
Han hadde store visjoner for tidsskriftet. Det skulle være til «studentenes gavn og farmasiens fremme», et tidsskrift for ung farmasi med «samling om felles tarv, fyldigere gjengivelse av temaer og foredrag, fastere rettledning om mangt som ennu er uklart i studiet, utvei til publikasjon av mere populær fagvidenskap, og et forum for fri meningsutveksling under akademisk og etatmessige konduite».
Det er interessante å lese disse første numrene, og en blir slått av hvor innholdsrike de var.
Allerede da var det en debatt om praktikanttiden på 1 ½ år og av utbyttet av den.
En student kom med følgende hjertesukk i et innlegg i oktober 1936:
« I realiteten foregår den praktiske undervisning i apotekene på samme måte som for 20–30 år siden. Løsenet er en rasjonell utnyttelse av den korte tid praktikanten har til sin rådighet. La oss få en plan som kan gjøre praktikanttiden 100% effektiv. La oss få et lærebrev som gir garanti for at undervisningen i apotekene blir gitt av de rette folk og til rett tid!»
Og enda et hjertesukk fra 1936, tanker som nok er blitt gjentatte mange ganger senere i Veneficus.
«Det er en ting ved apotekvesenet som skjærer i øynene: Den dårlige overenstemmelsen mellom lære og liv. Standen har tatt et skippertak og skaffet studiene en utdannelsesanstalt a la slott, og en utdannelsesnivå står i forhold hertil.
MEN: Når man kommer ut i praksis, får man bruk for en brøkdel av hva man er god for. Til en viss grad må det naturligvis være slik, og er slik i alle yrker, men dog.»
I september 1936 har en av de aller flittigste brukerne av Idrettsforeningens hytte i Nordmarka; Farmasihytta, Einar Døhlen en livaktig beskrivelse av Hyttas 10-årsjubileum: Det ble naturligvis holdt skirenn, der også hovedforeningens formann og generalsekretær deltok.
«Etter rennet gikk deltagerne i flokk og følge på ski til Holmenkollens sportsrestaurant. Jeg skal ikke her dvele med omtale av festen, men kun konstatere at hadde rennet vært vellykket, var festen det ikke mindre.»
Døhlen beskriver også arbeidet med å få ei hytte i Nordmarka «for å dekke farmasøytenes interesse for idrett og friluftsliv».
Det er mange studenter og andre i etaten som har hatt hytta som samlingsted i årene som kom, og er glad i den.
Av de mer kuriøse innslag i Veneficus den gang er en omtale i nr.5/1936 av boken til Apoteker Fritz Zapffe: Roald Amundsen – mitt samarbeide med han gjennom 25 år; «En livsberetning, reiserapport og karakterskildring i ett.»
Aage Moe var utvilsomt en ildsjel, og hans tro på saken, hans store tanker om tidsskriftets mening og mål ble fremhevet i hilsener ved tidsskriftets 25-årsjubileum i 1960.
Hans tanker ble etter beste evne videreført av de senere redaktører, og tidsskriftet har nok som daværende redaktør Arnt Stabell-Kulø konkluderte i jubileumsnummeret, vært med å fremme farmasien om enn ikke i så stor grad som ønskelig.
Stabell-Kulø skriver: «Våre spalter har bestandig vært åpne for studentenes meninger, uredde meninger har kommet til uttrykk, og Veneficus har vært et organ for studenter».
Men han er i likhet med flere andre tidligere redaktører bekymret over den manglende oppslutning fra de øvrige studenter. «I det hele tatt tror vi det kan sies at studentenes oppslutning om det daglige arbeidet i redaksjonen er minimal, både hva innlegg og artikler angår. Likedan er den meningsutvekslingen som vi trodde foregikk i ethvert studentorgan forsvinnende liten, enten det nå kommer av giddesløshet eller av manglende interesse for det som foregår utenfor laboratoriene.»
I min redaktørtid (1960–61) var det imidlertid stort engasjement pga. diskusjonen om reseptarene. Vi fryktet at den nye kategorien farmasøyter vil fortrenge cand. pharm.-ene. Kullet nektet å melde seg inn i NFF, og på et debattmøte på Instiuttet var det høy temperatur. Møtet ble solid dekket i Veneficus, men generalsekretær Aage Petersen nektet å publisere sitt innlegg, og det ble i stedet to blanke sider.
Vi engasjerte oss i kampen mot obligatoriske forelesninger, som det var en del av. Det ble tatt ille opp av noen forelesere, og det var kanskje ikke så rart.
Vi opplevde at Veneficus ble gjenstand for mye diskusjon, og det var nok også hensikten fra redaksjonens side.
En målsetting for alle redaktører har vært å ha en fagartikkel i hvert nummer. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å få fagartikler av interesse, noen av dem ble med respekt å melde mest fyllstoff, men mange var også høyst leseverdige.
I jubileumsnummeret er det en herlig parodi på en vitenskaplige artikkel, nemlig utkast til monografi for AQUA, med kommentarer. Et par av dem: «For apotekeren, som ofte mangler den kvalifiserte vitenskaplige utdannelse eller tilstrekkelig apparatur, vil det være lettere å utvinne vann ved opphetning av natriumsulfat. En fordel er her også som biprodukt får Natri. sulf. sicc. altså en metode som gir maksimal fortjeneste.»
Og «En relativ enkel prøve for å unngå forveksling med spiritus er å oppbevare en 300 grams flaske ulåst på laboratoriet i 3 dager. Hvis innholdet ikke har minket, er det vann på flasken. Det forutsettes da at det på apoteket finnes en praktikant.»
I Stabell-Kuløs redaktørtid skjedde det en endring med Veneficus. Det ble nye spalter som «Department of the AUPL (Association of Un – Pornographic Limerics)» og
«Avdeling for våte fisker», som nok brøt mye med det tradisjonelle innholdet i tidsskriftet. Disse spaltene ble videreført av Bjørn Lamborg og meg i vår redaktørtid.Vi lanserte også «Redaktørens kaktus», som ikke var like populær hos alle.
En legendarisk petitskribent i Veneficus var D’Artagnan. Hans identitet var ukjent for andre enn noen få innvidde. Det lyktes å få ham til å skrive i jubilumsnummeret: «Vi gratulerer med jubileet, særlig gleder det oss at hverken don Quijote, Dumbo, Dauhin, Henrik Harpestreng, Aramis eller andre petitdilettanter finnes i dette usedvanlig smukke nummer.»
Tittelen på hans jubileumsbidrag er Djevelen i vårt liv.
Et sitat «I fjor kom imidlertid djevelen inn i vårt liv. Vår bitterhet mot Farmasiens høyborg kjente da ingen grenser, en praktikant ble under sterke protester pådyttet oss – etter kort tid ønsket vi ham inni det varmeste helvete, hans faglige interesser var patologisk, og han utnyttet våre kvalifikasjoner på det skammeligste.Vi lurte ham i selvforsvar opp i stry, bløffet som vi hadde lært. Apotekeren brøt sammen i krampegråt ved en skammelig utspørring om emulsjoner og deres stabilitet. Vi ble utsatt for nesevise spørsmål om jernbanebufferes pH-verdier, morfinets vannfrie titrering og lignende absurditeter.»
En fast spalte i Veneficus har vært Våre ville blomster. I jubileumsnummeret i 1960 bringes en bukett av disse. Så som denne fra Heibek i 1951: «Svovelsyre vil jeg ikke fornærmede dere med å ta i min munn engang».
Eksamensoppgavene både i reseptur og lab. ble publisert i Veneficus og grundig studert. I dag er de bare et nostalisk tilbakeblikk.
Veneficus har hele tiden bred omtale av sosiale begivenheter så som dusfest, høstball og pinsestevner og arrangementene til Farmasøytenes idrettsforening osv. Etter at tidsskriftet kom i A4-format er det også blir plass til mange bilder, bl.a. fra Fadderuka for det nye kullet.
Foreningen VIRILIS har fått mye spalteplass i Veneficus; en celeber herreforening som arbeider for «farmasiens og ungkarslivets fremme, samt alkoholens bekjempelse ved konsum». Foreningen har utvilsomt preget festlivet på Farmasøytisk Institutt.
Slik har Veneficus gjennom årene fanget opp små og store begivenheter blant farmasistudentene. Men det har også vært mange gode intervjuer og artikler, som gjør at det er interessant å bla gjennom årgangene. Naturlig nok har diskusjoner om studiet vært mange og nok har bidratt til de endringer som er gjort.
Det har vært et levende tidsskrift for studentene og andre.
I jubileumsnummeret i 1960 var det mange hilsener med takk for innsatsen og ønske om at Veneficus må bevare «sitt preg av ungdommelig opposisjonslyst og fordomsfrihet», som det står i en hilsen.
Jeg gjengir et utdrag av hilsenen fra daværende helsedirektør Karl Evang:
«Det trenges en våken, kunnskapsrik, realistisk og etisk høytstående farmasøytisk stand for å holde balansen i den hektiske fase vi nå er inne i, og jeg imøteser med glede fortsatt samarbeid med Veneficus og den stand det representerer i de kommende år.»
Teresa Sandnes er påtroppende redaktør av Veneficus fra høsten 2020. Hun er også aktiv i studentforeningen Veneficus og i Farmasøyter uten grenser.
Teresa opplyser at det har vært lite aktivitet både i studentforeningen og i tidsskriftet en tid. Siste nr. av Veneficus er nr. 2-2019, så det er en jobb å gjøre både i studentforeningen og i tidsskriftet.
Men nye folk gyver på med krum hals ut fra at det er viktig å få studentene til å engasjere seg mer. Både ved å melde seg inn i studentforeningen og i tidsskriftet. Også forelesere på Instituttet bør kunne bidra med mer stoff, likedan andre i og utenfor den farmasøytiske etaten.
Det skal også satses på flere abonnenter utenfra, selv om Veneficus fortsatt først og fremst skal være for studentene.
Den påtroppende redaksjonen, som nå består av 5 faste medlemmer, er innstilt på å videreføre tradisjonene med tidsskriftet, som i 2019 var i sin 84. årgang.
Teresa sier at Veneficusredaksjonen er optimistisk når det gjelder veien videre. Man blir inspirert når man ser hvor mye arbeid som er blitt lagt ned i Veneficus gjennom tidene, og arkivet gir mye motivasjon.
Redaksjonen arbeider med nye utgaver høsten 2020. Det blir byttet tilbake til A5-format fra A4, som har vært siden 2012; for å komme tilbake til røttene.
Det er viktig at arkivet blir lagret og tatt vare på ved flyttingen av Farmasøytisk Instiuttt på Blindern til det nye Livsvitenskapsbygget, som er planlagt å skje i 2024.
1. Referanse til artikkelen i Cygnus nr.16 – oktober 2010, s. 46–54.